De dager det kom en annerledes Gud

Det skjedde i de dager … slik innledes juleevangeliet i Lukas kapittel 2, og sparker med det i gang fortellingen om hvordan Gudesønnen Jesus ble født inn i vår verden.

Men hvilke dager er de dager? Det står ikke at det skjedde en dag for lenge siden, eller den dagen da det skjedde noe helt spesielt. Nei det står at det skjedde i de dager.

Var det en av de dager som bare kom, og som gikk igjen? De dager som livene våres fylles med, og som vi en dag ser tilbake på og sier at «det var de dager det ja». De dager da sola skinner og det er helg, eller de dager det er surt og kaldt, og du ikke vil stå opp fordi du vet at det er en av de dager du helst vil skal være over før den har begynt?

Var det de dager du fikk de dårlige nyhetene? Eller var det de dager «Da han møtte henne», en av de dager det endelig løsnet, og alt snudde og «det vidunderligste» faktisk skjedde som Nora ikke så store muligheter for i Ibsens Et dukkehjem. En av de dager man husker nettopp fordi det var noe helt spesielt som skjedde i den perioden av livet.

Eller var det en av de dager før noe stort i livet skjedde, de du ikke husker noe særlig fra?

For Maria må det ha vært de dager hun kjente at nå nærmet det seg slutten, og begynnelsen på et helt annet liv. Det var nok også de dager hvor hun merket hvor utrolig sliten, lei og trøtt hun var av å være gravid. Trøtt av alt som fulgte med det at nå var magen stor og kroppen tung. Det nærmet seg de dager da barnet hun bar på skulle fødes.

Midt i de dager hun skulle ha hvilt og gjort seg klar, må hun i stedet snu seg rundt og dra ut på en rundt 140 km lang reise fra Nasaret til Betlehem. Til fots og sittende på ryggen til et esel. En strekning som er omtrent som fra Oslo S til Telemarksporten ved E18, rasteplassen med Burger King og bensinstasjon når du tar av til Porsgrunn og Skien. Reisen via dagens europavei med bil er en ting, men via datidens transportrute og framkomstmidler, ble turen lang for Maria og Josef. Kanskje ikke det Maria så for seg å gjøre i de dager hun sto midt i. Hadde det skjedd i våre dager med konflikt, terror og krig, hadde de kanskje ikke kommet seg til Betlehem i det hele tatt?

Det som skjedde i de dager, er blitt våre dagers julefeiring.

Juleevangeliet, fortellingen om Gud som ble menneske! Og Lukas sin fortelling om Jesus som ble født i en stall i Betlehem, ga kropp til ordene i Jesaja 9, skrevet mange hundre år før denne dagen. Mens vi holder på med julevask, juletrefest, julebord, julemat, julestemning, og julesang, kan vi minne hverandre på hva som egentlig skjedde og hvorfor Jesus kom.

«Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram … For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.»

Da Gud skulle åpenbare seg for denne verden kunne han kommet på så mange måter. Han kunne kommet som en konge eller som en hersker, stor og totalitær. Jesus gjorde ikke det. Menneskets første møte med Gudesønnen på jorden, var møte med et barn. «En forening av det laveste og høyeste, at Gud, som ingen kan fatte, ble født som et menneske», skriver Jon Fosse. Det sier noe om en annerledes Gud. Han kunne kommet på en god dag, på en av de lyse dagene vi gjerne viser fram for andre mennesker. Han gjorde ikke det. Han kom for menneskehetens alle dager, og brøt inn i historien, i verden og i våre liv, med sitt lys og sitt håp. Paulus oppsummerer dette mysteriet i Kol. 1, 27;

«Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene; 
Kristus er blant dere, håpet om herligheten!»

Midt inn i våre livsdager, og midt inn i juledagene som kommer, om de er: O jul med din glede eller O jul uten glede, O jul med din uro, eller O jul med din fred, kom Jesus. Tegnet på at du og jeg ikke er alene, håpet om herligheten.

Det var det som skjedde i de dager …