David og Davidssønnen

Poeten David

David var kunstner. En av de største i det gamle Israel. I barneårene lærte han å spille harpe. Jeg ser ham for meg under et tre, klimprende med fingrene på en harpe mens han passer sauene. Hyrden var musiker!

Men først og fremst var det poesien som ble Davids kunstart nummer 1. Den lot Gud ham ta i bruk for å hjelpe fram bønnelivet i folket – og for å gi oss, i den kristne menighet, salmer å lese, be og synge.

Tusener har opplevd hvor sterkt Davids-salmene kan prege tilbedelsen – både i trosfellesskapet og i den enkeltes liv. Formuleringer fra David har hjulpet fram «åndedrettet» i manges bønneliv. «Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!» Og de ordene han brukte i sine livskriser, kan anvendes også av oss. Ærlig og treffsikkert, tross ulik livssituasjon: «Hvor lenge vil du skjule ditt åsyn, Herre?» Gud har via David gitt oss ord å bruke når vi vil «utøse vår hjerter for hans åsyn» (Salme 62,8).

Kong David

David ble salvet til konge, og i den rollen fikk han ansvar for gudstjenestelivet (1 Krøn 25). Her var det behov for salmer, og vi må regne med at han selv bidro sterkt – med sin egen poesi. På tross av sine feiltrinn var han kongen etter Guds hjerte.

Davidssønnen

I den såkalte «Natan-profetien» presenterte Gud selv en framtidsvisjon for David. Den var knyttet til en Davids-sønn og til det tempelet som denne sønnen skulle bygge (2 Sam 7,12–16). I sine aller siste ord hadde David Natanprofetien i tanke. Han omtaler en kommende konge i sin egen slekt. Kongen skal være «lik morgenens lys når solen går opp». Med ham skal «fredens morgen uten skyer bryte inn» (2 Sam 23,4).

Davids sønn Salomo ble bare et blekt forbilde på denne Davidssønnen og det tempelet han skulle bygge – av levende steiner (1 Pet 2,5).

Messias-profetiene

I profetbøkene tegnes flere steder konturene av den kommende Messias. Han skal tre fram i kongerekken etter David, ja, han er den egentlige Davidssønnen. Jesaja tar grensesprengende ord i bruk. Messias skal fødes av en jomfru og kalles Immanuel, Gud med oss (Jes 7,14). At Immanuel er mer enn et tilfeldig navn, presiseres i neste Messiasprofeti: Han skal bære store titler: «under, rådgiver, veldig Gud, evig far, fredsfyrste» (Jes 9,6).

«Av Isais stubbe»

På samme måten som David skal denne frelseskongen spire fram av Isais stubbe (Jes 11,1). Isai var far til David. Tråden trekkes altså bakover til generasjonene før David: Hedningkvinnen Rut var Isais farmor. Ruts bok står i en klar messiansk sammenheng. Den kommende Davids-sønn skal – liksom David – fødes i Betlehem, den byen Rut kom til, der hun fant sin Boas (Mi 5,1, se Jesu ættetavle, Matt 1,5–6).

«Av Davids hus og ætt»

Jule-beretningene i Matt 1–2 og Luk 1–2 er entydige: Josef og Maria var av Davids hus og ætt (Luk 2,4), og målet for den gravide unge Maria og hennes forlovede var derfor Davids-byen Betlehem.

Jomfru Maria hadde fått et klart budskap av engelen Gabriel: Barnet skal få sin far Davids trone. Han er både Davidssønnen og «den høyestes sønn». Ja, han skal kalles (d.e. være) Guds sønn (Luk 1,32–35). Han skal virkeliggjøre alle løftene knyttet til frelseskongen i Davids slekt. Hans rike skal overgå det Salomo bygde opp. Det skal være av en annen art, jf. det Jesus selv senere sa om sitt rike: «Ikke av denne verden» (Joh 19,36).

GT og NT hører sammen

Ble dette en andakt?

La meg være personlig: Å se hvordan Bibelen slik trekker linjen fra David i GT til Davids-sønnen i NT, er oppbyggelig. I jula ble salmedikteren Grundtvigs ord om Davids-sønnen mer trosstyrkende for meg enn alle juleprekener til sammen!

Nynn på Grundtvigs ord, og takk din Gud!

«Å kom vær med til Davids by
 Hvor engler synger under sky …

Hvor David gikk og voktet får som salvet drott i unge år,

der åpenbarer Herren nå

hva David kun i ånden så.

Hva dunkelt fra hans harpe klang,

forklares nå i englesang.

Ved nattetid i hyrdelag

forkynner engler Herrens dag.»