Bruker ørene før munnen

Et tilfeldig møte et busstopp i Trondheim minnet metodistenes biskop om noe helt avgjørende for forkynnere.

Den metodistiske biskopenChristian Alsted er dansk, men har et bispedømme som strekker seg over sju land. I løpet av forsommeren forkynte han i fleste av dem under nasjonale årskonferanser. Og i mai forkynte han under generalkonferansen tilUnited Methodist Church i USA.

– Jeg forkynner nok litt forskjellig i forskjellige land og kontekster, men håper at jeg alltid er samme person, sier Alsted.

Han understreker likevel at variasjonen handler om stil og lokale utfordringer.

Ser utover

– Er det noen tematikk du er særlig opptatt med for tiden?

– Det er alltid er opptatt av, er at kirken flytter fokus fra seg selv til verden omkring oss. Vi må anvende majoriteten av ressursene våre der ute. Ellers er det en sterk del av identiteten vår som metodister å være opptatt av det personlige forholdet til Jesus og at vi er opptatt av nøden i verden og samfunnet. Kirken eksisterer aldri for sin egen skyld, men for verden, sier Alsted.

Kjempende kall

De siste månedene har han personlig konsentrert seg om profeten Esekiels kallsopplevelse.

– Det var ikke «Herre, her er jeg, send meg». Tvert imot var han knuget av smerte og bitterhet, men han kunne likevel ikke slippe Guds kall.

– Er Esekiel slik sett aktuell i vår tid?

– Ja, jeg synes det. Han ble kalt til å gå til sitt eget folk, men det var et folk som ikke ville lytte. Han forsto språket og måten de levde på, men de var ikke interessert. Likevel får han kallet. Jeg tror det er en del prester, ikke minst i Nord-Europa, som kjenner seg igjen.

Dypt i Bibelen

– Kjenner du deg selv igjen?

– I perioder har jeg gjort det. Vi opplever jo også vekst, at nye mennesker blir kristne og ellers god utvikling i menigheter. Men selv der det går relativt bra, er det jo ikke vekkelsestider. De fleste vender seg ikke til kirken for å få svar, heller ikke i krisetider.

– Hva tenker du da er viktig for forkynnere som vil ha det rette perspektivet på oppdraget sitt?

– Det er viktig å kjenne Bibelen godt og ha en dyp forståelse av den. Vi trenger å gå inn i alle aspekter ved Bibelen, ikke bare de mest kjente, sier Alsted.

Beruset soldat

Biskopen forteller at han har en dyp kjærlighet til evangeliene, og så liker han å lese brevene sammen med Apostlenes gjerninger for bedre å forstå situasjonen og bakgrunnen til budskapet. I Det gamle testamente er det særlig profetbøkene han er opptatt av.

– Jeg tror også det er veldig viktig å kjenne tiden vi lever i, sier han.

Da tenker han på å lese aviser og ellers følge med i mediene, men også å snakke med og lytte til mennesker man møter. Det slo ham igjen da han nylig var i Trondheim. Iført bispeskjorte og kors skulle han ta flybussen til Værnes. På busstoppet møtte han en ung mann som var beruset og tydeligvis hadde hatt et uhell.

– Vi hadde en helt alminnelig prat. Det viste seg at han hadde vært soldat. Nå opplevde han det virkelig tøft og vanskelig å komme tilbake til hverdagen. Han fortalte at han drakk for mye og slet med å få livet til å holde sammen, sier Alsted.

Lever i spenning

Etter at de hadde tatt avskjed med hverandre, reflekterte biskopen over møtet med den tidligere soldaten.

– Det er så viktig at vi hører vanlige menneskers historie. Mange vil gjerne fortelle den. Jeg vet ikke hvor mange aviser den tidligere soldaten leser, men også hans fortelling er viktig, sier Alsted.

Han tror kristne ofte går rundt med forestillinger om hvordan mennesker utenfor menighetene tenker og lever, uten å ha hørt det fra deres egen munn. Det tror han fører til mange forenklede eller feilaktige forestillinger.

– Som forkynnere må vi snakke med folk.

– Så du lever på et vis i spenningen mellom den tidligere soldaten og profeten Esekiel?

– Ja. Og det er ikke enkelt.

Ser Guds verk

– Hva er det som gir deg glede og pågangsmot som forkynner?

– Først og fremst er det møter med mennesker. Når liv blir forandret og får en ny hensikt, når unge ledere stiger fram, når mennesker engasjerer seg og tar troen med seg ut i hverdagen på en tydelig måte. Når jeg ser hva Gud gjør. Jeg tror det er slik i kirken at Gud arbeider med helt alminnelige mennesker, sier han.