Bønn om visdom
Jeg var med som sanger på et større kristent stevne, og skulle bruke singback. Det var jeg ikke vant med, så jeg var litt nervøs for dette, og jeg bruker det fremdeles veldig sjelden. Men altså, her skulle jeg bruke det. Sangen jeg skulle synge var «Bare stol på Gud», en sang jeg har sunget i mange år, så dette skulle nok gå bra. Det gjorde det også, til å begynne med.
Men litt ute i sangen, reiste en dame på rundt 90 år seg og begynte å danse til sangen. Det var jeg ikke forberedt på, og det var jo ikke et barn eller noen ungdommer heller. Men altså en svært godt voksen dame. Litt original, men en herlig dame som elsket Jesus. Jeg ble satt helt ut, så sangen og rytmen gikk hver sin vei.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Etterpå spurte jeg henne: – Hva var det som skjedde? – Jo, du skjønner broder Hartvedt at jeg ble så velsignet av sangen at jeg ikke klarte å sitte stille!
Men jeg skulle jo synge med playback flere ganger under dette stevnet, så hva skulle jeg si til henne. Jeg ville jo ikke fornærme henne, så jeg sukket til Gud for situasjonen. Og så skjedde det at jeg tror jeg fikk et kunnskapsord om hva jeg skulle si.
Så før det neste møtet jeg skulle synge på, fant jeg fram til henne og sa noe sånt som dette: «Kjære deg, søster. Så fint at du ble velsignet. Men nå vil jeg be deg om noe. Jeg er litt nervøs nå jeg nå skal synge med singback. Vil du derfor be for meg hele tiden mens jeg synger den neste sangen? Jo, det skulle hun, og det gjorde hun. Og velsignet ble vi, begge to.
