Bare ikke nordover!

Jeg har inn­sett at Guds pri­mæ­re hen­sikt med våre liv ikke er «å bruke oss», men hel­ler at vi skal bære frukt som varer.

«For Skrif­ten siertil farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at nav­net mitt skal bli for­kynt over hele jor­den.» (Rom 9,17)

- Hvor­dan kunne en hel­lig og rett­fer­dig Gud bruke farao, egyp­ter­nes bru­ta­le og hen­syns­løse hers­ker, til å de­mon­stre­re sin makt og la sitt navn bli kjent over hele jor­den?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tid­lig i min kar­rie­re som kris­ten full­tids­ar­bei­der var min am­bi­sjon: Om Gud bare ville bruke meg! Jeg var klar for å gjøre det meste, reise hvor det måtte være nød­ven­dig, hvis bare Gud kraft og her­lig­het kunne bli syn­lig gjen­nom min tje­nes­te.

Rik­tig­nok send­te Gud meg et sted hvor det var nok av ut­ford­rin­ger. Men den som ville bli kjent og gå vi­de­re i sin ån­de­li­ge kar­rie­re måtte nok finne andre beite­mar­ker. Jeg hadde visst reist i feil ret­ning.

Hans Inge Fa­ger­vik traff spi­ke­ren på hodet da han skrev san­gen: «Jeg er vil­lig til å dra om så til Afri­ka, bare du er med, men bare ikke nord­over!»

På veg hjem det førs­te året kret­set tan­ke­ne rundt fram­ti­den og jeg mer­ket at Gud kom nær. Opp­dra­get nord­på ble stad­fes­tet og jeg tror Gud da viste meg hvor vi skul­le bo i årene frem­over.

Til slutt kom det som veier tungt for en ung mann: «Jeg bryr meg også om din tje­nes­te!» I dag er jeg glad for at Her­ren ikke ut­dy­pet dette nær­me­re, for det gikk mange år før noe skjed­de som hadde be­tyd­ning for min kar­rie­re.

Jeg har inn­sett at Guds pri­mæ­re hen­sikt med våre liv ikke er «å bruke oss», men hel­ler at vi skal bære frukt som varer.

Bi­be­len for­tel­ler at Gud bruk­te mange som dess­ver­re aldri skal sitte til bords i Guds rike. La oss der­for kon­sen­tre­re oss om fruk­ten.