Åpent brev til Rune Gravdal

Spillet er avslørt nå.

Som du vet, var jeg medlem avSannhetens Ord Bibelsenter fra den var en velfungerende cellegruppe og senere ble menighet i 1994, til jeg av samvittighetsgrunner meldte meg ut i 2012. Med 18 års erfaring, mener jeg å kunne uttale meg. Selv om jeg vet det er en pris å betale.

Før jeg trakk meg ut, tok jeg flere ganger opp med lederskapet det jeg mente var kritikkverdig, og jeg vet at navnet mitt er et skjellsord i menigheten. Bønne- omsorgslederAstrid (Bentsen, red. anm.) sa ofte til meg «du er stolt». Og flere personer har fortalt meg at hun har sagt til dem at de må passe seg for meg for «hun er farlig, hun har en tyskerånd». (Jeg er født i Tyskland og bodde der mine seks første år).

Men nå vil jeg si til deg,Rune: det som har skjedd med Leif Wellerop ogKari Holmås, er bare det samme som har skjedd med meg og flere andre: etterhvert oppdager man at noe er fullstendig galt. Noe som dessverre ikke alle gjestepredikanter får med seg fordi de bare mottar smil, vennlighet og godt med penger.

Jeg unner dem det, det er bare det, Rune, at du har enhensikt med alt dette! Hver tirsdag hadde vi lukkede bønnemøter bare for menighetens medlemmer. Gang på gang påpekte du på disse bønnemøtene, at «vi gir dem store pengebeløp for da vil de skrive pent om oss!»

Dere forventet at alle medlemmer møtte på tirsdagsbønnemøtene. Vi følte oss presset til å delta, og noen ganger ble folk til og med hentet. Du husker sikkert at jeg sa til dere at «heretter må dere kalle dette «bøllemøter» i stedet for bønnemøter».

For de ble stadig brukt til å forbanne både den ene og den andre. Jeg husker godt en gang vi måtte gå bønnerunder der vi skulle kaste salvede steiner (som Astrid hadde salvet) inn på eiendommen til folk som hadde værtmot SOB. Flere av oss medlemmer greide ikke dette - og vi ba om velsignelse over dem i stedet.

Bønne- og omsorgsleder Astrid både sto og står meget sentralt, og jeg mener hun bryter ned personer for å få dem til å bli lydige motseg. Noen av hersketeknikkene hun brukte var å fryse ut folk til de ble lydige, og det var en kultur i menigheten for å angi andre medlemmer eller folk utenfor menigheten for å finne noe kritikkverdig. Dette skapte mye frykt, og vi ble nesten paranoide fordi vi ikke visste hva de andre SOB-medlemmene visste eller mente om oss.

Alle måtte åpne seg for Astrid, vrenge hele livet sitt for henne, brette ut alt om familieforhold og ringe til henne for råd om alt mulig. Fordi hun visste alt om oss, kunne dette lett bli brukt mot oss i neste omgang. Dette var effektivt for å holde oss nede.

Astrid sa ofte: «jeg vetalt om den og den», og dette skrøt hun av. Særlig at hun visste mer om barn og ungdommer enn foreldrene selv visste om barna sine. Slik kunne hun knuse dem som foreldre.

Du skriver om forsoning, Rune. Det begrepet er ukjent for deg og de andre i lederskapet. Dere er kun ute etter sympati, noe dere har fått rikelig av etter at menigheten ble bombet - og som dere derfor forteller om så ofte dere kan.

Bombing er selvfølgelig grusomt og helt uakseptabelt. Men hadde folk visst hvor mye vondt han som bomba hadde opplevd, og hadde de visst hvordan familien etter bombinga ble revet i stykker og fullstendig knust av SOB, ville nok ikke menigheten fått så mye sympati...

Flere ganger ble jeg innkalt «på teppet» til dere i lederskapet. Det var en vanlig måte dere håndterte «problematiske medlemmer» på. Før jeg sluttet i SOB, forlangte jeg et møte med alle dere fire pastorene og omsorgslederen fordi jeg ønsket å ta et oppgjør med all stigmatiseringen og alle beskyldningene som var rettet mot meg og andre.

Jeg vet samtalen ble tatt opp på bånd. Hvis dere har båndet enda, må dere gjerne offentliggjøre det (hvis båndet ikke er fiksa på, da.) For jeg vet at både du og Astrid er enere i å vri og vrenge på ting.

Det jeg reagerer aller mest på, er at dere skriver at dere «så inderlig ønsker at disse vonde sakene kunne få en løsning». Jeg, som kjenner dere, vet at dette bare er spill for galleriet. Alle dere i lederskapet har fått mange sjanser til å erkjenne, bekjenne og omvende dere fra alt dere sto og står for.

Det er ledere og medlemmer og pårørende som har forsøkt å si noe, men alt som er sagt, blir vridd på og bortforklart. Aldri har jeg hørt dere innrømme noe som helst.

Dere kommer sikkert til å svare på dette for at alle skal skjønne for et dårlig og lite troverdig menneske jeg er som ingen må høre på. Og dere vil få medlemmer til å skrive mot meg. Men spillet er avslørt nå. På slutten av min tid i SOB, var jeg full av frykt. I dag er jeg fri, takket være god hjelp jeg har fått.

Jeg har aldri vært på noe bønnemøte der man har bedtmot SOB. Men jeg ber om at alle de skjønne menneskene som er i SOB, skal komme ut i frihet og tjene Han som de virkelig elsker, nemlig forsoneren Jesus Kristus. Det er derfor både de og jeg begynte i menigheten.