Åndelig vårrengjøring

Vi går mot slut­ten av faste­ti­den, og nær­mer oss raskt påske. Guds ord skal igjen for­kyn­ne frel­se, fri­het og fred for alle men­nes­ker.

Vi gle­der oss når vi igjen opp­le­ver de førs­te varme sol­strå­le­ne på etter­vin­te­ren. Noe nytt skal igjen spire fram.

Den opp­rin­ne­li­ge be­tyd­nin­gen av det en­gels­ke ordet lent (faste­tid) var «hel­lig vår». Faste­ti­den og pås­ken kan bli en slik «hel­lig vår», en ån­de­lig vår­ren­gjø­ring, der en får an­led­ning til å ruske litt opp og rydde i eget liv. Det kan bli som en ren­sel­ses­pro­sess, og en opp­ford­ring til å kjem­pe mot alt som for­uren­ser og bry­ter ned.

For­soning er et sen­tralt be­grep i pås­ken. Jesus Kris­tus har ved sin død og opp­stan­del­se mu­lig­gjort frel­se og for­soning for alle men­nes­ker. Ordet betyr å dekke over, stry­ke ut, gjøre godt igjen, for­li­ke, ta bort uren­het og synd. Gud gir av sin av sin kjær­lig­het som til­gir og kan sette oss i vir­ke­lig fri­het.

Faste­ti­den og pås­ken kan gi oss en ny an­led­ning til still­het og medi­ta­sjon, og slik at vi kan for­dy­pe oss i det som bør være noe av det vik­tigs­te for alle.

«Takk at du tok mine byr­der, et høg­fjell av skuld og av skam.

Du bar det på skuld­re­ne dine, du skuld­lau­se son­of­fer­lam.

Takk at du bar mine syn­der, be­tal­te min sky­høge skuld

med blod fra ditt full­kom­ne hjar­ta og ikkje med sylv eller gull.

So vil ved kor­set eg stan­da. Med und­ring eg ser: Eg er fri!

Eg skal ikkje døy, eg skal leva med Jesus til æve­lig tid». T. Bjer­krheim.