Åndelig identitetsforvirring
Som nye kristne er vi fanget mellom to lovmessigheter. Den ene kalles her; «syndens og dødens lov», den andre «Åndens lov».
«For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.» (Rom 8,2) En utfordringen i praktisk teologi handler om den indre spenningen i vår identitet som syndere og rettferdige.
Noen miljøer vektlegger hjelpeløsheten i vår falne natur og betydningen av å ta synden på alvor. Andre holder fram at vi er nye skapninger i Kristus. Alt går tilsynelatende bra helt til vi en dag synder. Da har vi også et forklaringsproblem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er riktig at vi som troende har fått en ny identitet som rettferdige. Men Gud dømmer ikke i henhold til hvem vi utgir oss for å være, han dømmer oss i forhold til hva vi har gjort.
Som troende slipper vi likevel unna ved å vise til hva Jesus gjorde for oss. Når noe gjentar seg regelmessig, kan det kalles en lovmessighet.
Som nye kristne er vi fanget mellom to lovmessigheter. Den ene kalles her; «syndens og dødens lov», den andre «Åndens lov». Helliggjørelsen er prosessen fra den første lovmessigheten - som vi erfarer i kroppen - over i den nye som vinnes ved Ånden.
En syndens trell trenger å bli forløst inn i sønnekåret hos Gud. Etter hvert som vi lærer Faderen å kjenne vil vi vokse inn i en økende erfaring av dette sønnekåret. Loven er ikke lenger en fiende som vi frykter eller søker å tilfredsstille med gode gjerninger.
Den blir en venn og beskytter mot syndens ødeleggende krefter. Da forstår vi hvorfor David kunne si: «Stor fred har de som elsker din lov, ingen ting får dem til å snuble.» (Salme 119,165)
