– Ærlighet skaper kjærlighet

Stipendiat Einar Edland ønsker seg større åpenhet om troserfaringer i kristne menigheter.

Når fikk du sist anledningen til å fortelle noen fortellingen om deg selv? Er denne fortellingen i det hele tatt noe du har tenkt på? Hva du tenker om deg selv, bevisst eller ubevisst, kan ha mer å si enn du tror.

– Å sette ord på de erfaringer som livet har gitt er veldig viktig. At ting ikke skufles bort, men kommer opp og frem, sier Einar Edland som forsker på gudsbilde, identitet og fortellingen vi forteller om oss selv.

Ta kontroll

Han svarer ikke bastant på spørsmålet om hva som skaper en bærekraftig tro. Mye kan være viktig. Men i sin forskning har han studert livsfortellinger skrevet ned av mennesker i vanskelige livssituasjoner.

LES: Tok imot Jesus sammen med mordere og voldtektsmenn

Og nettopp disse fortellingene gjør ham overbevist om at åpenhet, ærlighet og sårbarhet er viktig for troen.

– Det er så mange psykologiske krefter i spill at man kan bli styrt av opplevelser og erfaringer uten å være klar over det.

Når man forteller sin egen livsfortelling blir man i større grad klar over hva det er som styrer hvilket bilde vi har av oss selv og Gud, forklarer han.

– Blir man bevisst dette så vil man kunne forholde seg til dette og gjøre noe med det. Man kan ta kontroll i stedet for å la det styre en, sier Edland.

Innenfra

På 60- og 70-tallet ble mange forskere klar over at Freuds bilde av mennesket som drevet av indre drifter ikke var en tilstrekkelig måte å beskrive mennesket på. I stedet for at vår identitet dannes innenfra vil en nå legge vekt på hva det ytre gjør med det som skjer på innsiden. Det kalles «det relasjonelle skiftet».

– Da psykologien så mennesket som styrt av drifter var gudsbildet noe som kom innenfra. Freud var opptatt av at vi skulle bli selvstendige og så på gudsforestillingen som infantil.

Nå handler psykologisk modenhet mer om hvordan en kan stå i livslange relasjonelle forhold til andre mennesker. Edland mener denne dreiningen også betyr at gudsforestillingen ikke lengre kan avvises som noe overflødig. I stedet kan et godt gudsbilde bli en del av det å vokse psykologisk sett.

Mønstre

Freud var opptatt av sammenhengen mellom farsbildet og gudsbildet. Gud var en slags forlengelse av det bildet mennesket har av sin far fra barndommen. Fortsatt er far og mor viktig, men på en litt annen måte.

– Måten en blir møtt i nære relasjoner danner noen grunnleggende strukturer i oss. De danner noen mønstre. Disse mønstrene speiler tilbake til oss et bilde av hvem vi er. Blir vi anerkjent og bekreftet som kompetente så preger dette bildet vi har av oss selv. I motsatt tilfelle kan vi bli utrygge og preget av lav selvfølelse. Det gjør oss igjen sårbare for depresjoner og andre pyskologiske plager, sier Edland.

Fortellinger

Når vi mennesker tenker om oss selv så skjer det i stor grad ut fra den fortellingen vi tenker er vår. Altså, selve livsfortellingen vår. Hvordan den startet. Hvem som var så viktige for oss. Hendelsene som forandret på ting.

– Spør du et menneske hvem det er så kommer det i form av en fortelling. Det er slik vi tenker om oss selv og det er slik vi presenterer oss selv.

De gode nyhetene er at selv om historien vår ligger fast så er det mulig å gjøre noe med den. Og det er her Edland vil utfordre kristne menigheter.

– Hver gang vi forteller vår egen livsfortelling så skjer det en ny fortolkning av råmaterialet som er våre erfaringer. Fortelling er fortolkning av livet vårt. Når vi gjør nye erfaringer så kan disse bidra til å gi nye fortolkninger av vår egen livshistorie.

– Det høres ut som om det er viktig å fortelle sin egen livsfortelling med jevne mellomrom?

– Absolutt. Spørsmålet er om vi har de rette arenaene for å gjøre det. Når jeg underviser om sjelesorg har vi grupper der studentene får mulighet til å fortelle sin livshistorie.

Kjærlighet

Tilbakemeldingen fra studentsamtalene er at den brutale ærligheten skaper sterke bånd mellom dem. De blir rett og slett glad i hverandre.

– Det er litt motsatt av det som gjerne er ryggmargsrefleksen. Når studentene viser sine svake sider så oppstår det nære bånd. Den erfaringen tror jeg mange menigheter kan lære av.

I forlengelsen av en slik åpenhet anbefaler Edland at mennesker får hjelp til å koble erfaring med tro. Særlig når de to tilsynelatende kolliderer. Det handler igjen om å utvikle en bærekraftig tro.

– Det er viktig å ikke undertrykke de erfaringene som ikke lar seg fortolke i lys av troen. En må arbeide sammen for å skape mening ut av de erfaringene i lys av det rammeverket troen er. Det er nettopp de erfaringene som kan skape vansker for troen, sier Edland.

Kan forandres

Fortellingen om oss selv er ikke avsluttet. Det er åpning for tvist i plottet, for å si det slik. Her mener Edland at forkynnelse og formidling av den kristne tro kan spille en viktig rolle. Når vår egen fortelling om oss selv sier at vi ikke duger, kan Guds fortelling bli viktig.

– Den kristne fortellingen kan gi nye fortolkningsnøkler og erfaringer som kan tolkes inn i vår egen fortelling.

Det er ikke slik at Edland har lagt bort menneskets utilstrekkelighet overfor Gud.

Men den relasjonelle forståelsen av menneskets psyke kan få følger for rekkefølgen i det kristne budskapet.

– Mennesket må først oppleve seg skapt, anerkjent og elsket av Gud. Det er som en forutsetning for at man skal kunne ta inn over seg at en faktisk ikke står i rett forhold til Gud og at en trenger frelse.

Han sammenligner det med en trygg relasjon mellom foreldre og barn.

– Et barn må kjenne på trygghet for å kunne ta imot korrigeringer på en god måte.

En mening

Når nyere tenkning sier at de store overbyggende fortellingene om tilværelsen har brutt sammen, ser Edland styrken ved å holde fast ved Guds store fortelling.

– Der, i Guds fortelling, ligger vår dypeste identitet som skapt i Guds bilde. Han har en mening med tilværelsen og en plan for oss. Troen handler om å finne den identiteten som sammenfaller med Guds intensjon for våre liv. Dette kan være en veldig styrke nettopp i vår tid, der rammene kan være veldig utydelige, sier doktorgradsstipendiat Einar Edland.