Planlegger forkynner-comeback
Den tok feil som trodde Enevald Flåten var ferdig som forkynner. Etter fem år ute av rampelyset har han nye planer. Men aller først skal han feire 60-årsdagen.
Flåten ble viden kjent som leder for Levende Ord i Bergen på 1990- og 2000-tallet. Han ledet en av Norges største frimenigheter. Veksten var formidabel, fra 50 medlemmer i starten til omkring 3000. Virksomheten omfattet grunnskole, videregående skole og bibelskole samt TV-kanal. Så kom konfliktene og kollapsen som medførte at Flåten gikk av og forlot byen han dro til full av visjoner i 1992, sammen med 50 medarbeidere fra Jæren Kristne Senter. Tøff tid Nå startet en tøff tid, i starten helt ute av rampelyset. Jærbuen flyttet til Sørlandet. All energi gikk med til å stable seg og familien på beina. - Da jeg sluttet i Levende Ord etter krisen der, var jeg nedkjørt, men ikke bare på grunn av krisen. I etterkant ser jeg at mange år i tjeneste, med pionerarbeid, gjorde noe med meg fysisk og psykisk. Det var veldig mye jobbing. Jeg ble 50, og selv om jeg trente og var aktiv, tok jeg ikke kroppens signaler. Det ble et press, og jeg kjente meg trett. Resultatet var at jeg tok feil beslutninger og fant lette løsninger, innrømmer Flåten. Omstarten tok nesten to år. - Det trengte jeg for å bli menneske igjen, for å komme meg fysisk og psykisk. - Hvordan opplevde du det? - Det var en personlig krise for meg og for hele familien. Men man må gå gjennom livet. Jeg valgte å roe helt ned og glemme alt som hadde med tjeneste å gjøre. Student med planer Etter to år ble Flåten student. Den tidligere misjonsforbunderen vendte tilbake til røttene og er nå ferdig med tre år på Ansgarskolen i Kristiansand som eies av Misjonsforbundet. - Skal du bli teolog? - Nei, men jeg måtte gjøre noe nytt og tok et studium i interkulturell kommunikasjon, psykologi og historie. Det har vært veldig interessant samtidig som jeg har konsentrert meg helt om familien. Jeg har tatt emner i noe jeg brenner for, evangelisering og misjon. Levende Ord var en flerkulturell menighet, og vi kan ikke lukke øynene for at samfunnet er blitt multietnisk, sier Flåten. - Jeg tror på en internasjonal menighet. Vi må bare finne ut hvordan vi skal kommunisere og nå ut til flere enn bare Ola Nordmann. Drømmen er å skape flerkulturelle fellesskap rundt i landet og en bibelskole som kan reise opp og utruste arbeidere vi kan sende ut, slik vi gjorde på Levende Ord. Jeg er klar for fremtiden og vil se hva den bringer. Jeg vil tilbake til noe av det som har vært et kall over livet mitt, men jeg er ikke desperat etter en heltidstjeneste. Det er mange måter å tjene Gud på, men stresser ikke med å få fulltidsjobb som pastor. - Du er på vei inn i noe? - Ja, det er jeg, men det er for lite konkret til at jeg kan si noe nå. Men jeg begynner med noen cellegrupper, holder noen møter og bygger fra bunnen. - Skal du tilbake til Bergen? - Jeg er over hele landet. Det er vanskelig å si noe mer nå. Jeg tror ikke jeg har en tjeneste for en bestemt plass, men jeg må begynne et sted. Jeg har folk som er klare i Bergen, og også i Oslo, sier Flåten. Han bor i Fevik og går i en pinsemenighet i Arendal, mer er ikke innmeldt. - Starter du i noe et kirkesamfunn? - Jeg tror på å starte selvstendig, men vet ikke om jeg vil det. Jeg ønsker nok å ha veiledere rundt meg som kan være med på utviklingen av noe nytt. Vi får se, sier en ganske hemmelighetsfull 60-åring som kan være på vei inn i offentligheten igjen og sier han har gode relasjoner både til Pinsebevegelsen og Misjonsforbundet mens han har sett at de fleste menighetene i Trosbevegelsen er blitt borte. - Det har skjedd på grunn av mangel på nettverk med åndelig lederskap. Nå er det nesten ingen igjen av dem, sier han, uten å avfeie trosforkynnelsen. - Den har betydd veldig mye. Det har vært en enorm frukt av trosforkynnelsen, mener Flåten. Ikke forgjeves Medlemsvekst fra 50 til 3000 på 15 år er formidabelt i Norge. Da blir også fallhøyden stor. - Veksten var rask, spesielt de første 10-12 årene. Det var fantastisk og ga mye frukt for mange mennesker i Norge og andre land. Jeg er nesten ukentlig i kontakt med folk som tok Bibelkurset vårt og har som nå har svære menigheter med mange tusen medlemmer i Asia og Afrika. - Så du tenker ikke at arbeidet har vært forgjeves? - Nei, overhodet ikke. Men den største smerten da alt raste, var alle menneskene som bare forsvant. Jeg så hvordan hele ungdomsflokken ble nesten borte. Noen gikk bort fra Gud, og jeg tenkte det var mitt ansvar. Det var fryktelig. Nå har jeg kommet igjennom dette og har gitt det til Gud. Jeg har fått tid til å gjennomgå livet mitt. Det har vært vanskelig å sette navn på alt, men jeg tar ansvar for min del av det som gikk galt. Det vanskeligste var å tilgi seg selv, men det har jeg gjort. Du kan ikke ta ansvar for andres liv, sier Flåten som særlig roser én mann i arbeidet med å komme tilbake: Pastor Sten Sørensen i Lyngdal Misjonsmenighet. - Sten har vært en veldig støtte, sier Flåten som i dag, 20. juli, fyller 60 år - og er klar for nye tak i Guds rike. DAGEN
