Krone
«Hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det? Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære.» Salme 8:5–6
Vi ønsker å være ydmyke og realistiske. Når vi leser «kronet med herlighet og ære», kan vi bli skeptiske. For glemmer vi ikke da vår skrøpelighet? Og tar vi ikke æren fra Gud? Nei, det er kanskje motsatt.
Som en sjelesørger en gang sa til meg: Nettopp disse sidene av mennesket setter det til ansvar overfor Gud. Enhver synd søker egentlig å ta kronen av.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Gud sier til Israel: «Du hjelpeløse og forblåste som ikke finner trøst! Se, jeg legger en grunnvoll for deg av edelstener og bygger grunnmuren din med safirer. Murtindene gjør jeg av rubiner, portene dine av krystaller og hele ringmuren av kostbare steiner.» (Jes 54)
Hvorfor skal det pyntes så voldsomt? Var det ikke nok at Jerusalems murer ble gjenreist, funksjonelt og enkelt? Nei, det er ikke nok!
Nåde, helbredelse, og gjenopprettelse kommer alltid med krone og edelsteiner: Verdighet, ære og herlighet, er del av det dypeste vernet for en som er tilgitt og elsket.
