De lidendes fyrstinne

På midten av 1800-tallet hadde Det svenske kongehus en prinsesse som ble beæret med det skjønne tilnavnet «De lidendes fyrstinne».

Det var prinsesse Eugenie (1830–1889).

For å si litt mer om henne plukker vi fra Norsk biografisk leksikon: – Eugénie var, i likhet med flere av brødrene, utøvende kunstner. Hun musiserte, komponerte musikk, malte, tegnet og skulpturerte.

En rekke av hennes skulpturer, blant andre en norsk hornblåser og en gruppe med en hund og et barn (Kan du inte tala?), ble benyttet som porselensfigurer.

Etter en krise i 1852 der hun fikk en helsemessig knekk, konsentrerte hun sin virksomhet om kunst, veldedighet og religiøst arbeid. Dette arbeidet tiltok gjennom 1860-årene.

Hun solgte en rekke av juvelene hun hadde arvet etter sin farmor dronning Desideria, og benyttet store deler av sin formue til blant annet bygging av barnehjem og sykehjem, spesielt ble Gotland gjenstand for hennes gavmildhet.

Videre vet vi at hun var preget og grepet av Rosenius sine tanker, og hun ble en ledende person i indremisjonsbevegelsen. Det ble også holdt vekkelsesmøter i prinsessens leilighet på slottet, hvor en rekke personer fra aristokratiet deltok.

Jeg synes det er herlig å lese dette. Gud bruker hvem han vil – også prinsesser, i sin tjeneste.