Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
andakt
For Du er med meg
Del
«Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt, for Du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.» Salme 23,4

Sauegjetere fra Judea, hvor David var gjeter, vandret med sauene mellom dype og trange daler, mellom fjellpassasjer der solen ikke kom helt til. De mørke skyggers dal. I tørketiden kunne dalene være uttørkede elveleier.

Her førte hyrdene saueflokken gjennom. For å spare tid på vei mot nye grønne enger. Så de slapp å føre sauer opp og ned i kupert terreng og over fjell. Problemer kunne imidlertid oppstå, hvis et kraftig regnskyll kom. Da kunne dalbunnen bli fylt opp av vann på kort tid.

Disse tørre, mørke elveleiene inneholdt både farlige skorpioner, små giftige slanger. Rovdyr som ulv og ørkenrev var aldri langt borte. De mørke skyggers snarvei kunne i verste fall bli en dødsskyggens dal for sauer og hyrden.

Den hellige Ånd viser oss her at selv om Herren leder sitt folk på rettferdighetens stier, betyr ikke det at livsvandringen alltid vil være lys og lett. Det betyr heller ikke at hvis bare Herren får ledet oss, skal vi aldri møte vanskeligheter eller motstand. Langt derifra.

Før eller senere, i mindre eller stor grad, i kortere eller lengre perioder – selv på rettferdighetens stier – vil livet overraske oss og vi vil behøve virkelig trøst. Tro ikke på dem som lover deg noe annet. Men dette vet du allerede noe om.

Men tro og bekjenn også som David! Om jeg må vandre gjennom mørke skyggers dal, «Frykter jeg ikke for noe vondt».

David sier ikke at livet hans er uten bedrøvelse. Men i alt dette når de mørke skyggers dal bringer smerte, forteller han om det som gir håp: «Din kjepp og din stav, de trøster meg.»

Hvorfor frykter ikke David for det vonde? «For du er med meg.» Kan du høre at David nå ikke taler til seg selv eller til oss? Han taler direkte ekte til sin Hyrde! «Du er med meg.» Det er bønn.

Dette er mitt enkle vitnesbyrd til deg: Jeg kan si til Jesus, fordi jeg stoler på Den gode Hyrde og vet på hvem jeg tror: Jeg er virkelig aldri alene. «For Du er med meg.» Det er ikke lite. I liv og død. I gode og onde dager. I glede og sorg. I all evighet. Helt til jeg er hjemme hos Ham. Det er den store tryggheten i mitt liv.

Jeg er glad for at jeg ikke vet i dag om det som vil møte meg. Jeg er enda mer glad for at Jesus vet. Og for at Han verken mister kontrollen eller vil slippe meg eller forlate meg.

Kjeppen var Hyrdens våpen i møte med truende villdyr for å beskytte sauene. Den ble noen ganger brukt til å disiplinere sauer som ikke hadde lært lydighet.

Da kunne de få lette slag. Ikke fordi hyrden hadde et ukontrollerbart sinne eller var hevngjerrig. Men for å bringe sauen til lydighet. Vi trenger også å bli korrigert. Og «Herren hudstryker hver sønn som Han tar seg av».

Men primært ble kjeppen brukt av hyrden for å skremme villdyr vekk med. Vår hovedfiende, Djevelen kommer for å stjele, myrde og ødelegge, sier Jesus. Men han er beseiret av Den gode hyrde som vant over ham på Golgata. Jesu sauer vil utvilsomt bli bevart!

Hyrdestaven var en høy, opptil 2 ½ meter høy, med en krok på toppen. Med den ble føde hentet til sauene fra trærne, ustyrlige lam ført til moren eller tilbake til flokken. Den var som et gelender ved trange fjellpassasjer.

Hyrden kunne bruke den sammen med tau til å hente opp dyr som var falt ned en skrent. Hyrdestaven var multiverktøyet til både å lede, hjelpe, gi mat, skjerme og redde sauene.

David sier at Herrens stav trøster meg. Kanskje risset David inn bilder på sin egen hyrdestav, som minnet ham selv om Guds trofasthet, slik noen biskopers hyrdestav har utsmykninger som symboliserte åndelige sannheter?

Har du noe hvor gode ting er skrevet? Jeg har en Bibel. Der leser jeg «Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!»

Jeg leser om den gode hyrdes gjerninger. Spesielt om Golgata og korset. Og Kristi blod som ble gitt meg for. Det trøster meg! Hver dag. For «alt som før er skrevet er skrevet med tanke for oss for at vi kan ha håp ved det tålmod som Skriftene gir».

andakt,dag martin østevold