Ikke det ytre

Gud ser ikke til det ytre, men til hjertet.

I dag var jeg og plukket blåbær. Det er en del blåbærris i skogen like bak huset mitt. Likevel ble det ikke mye blåbær på meg. Hvorfor det? Fordi 4/5 av blåbærri ikke hadde bær. Så kunne jeg snakket om noen blomster. Noen har kraftige blad, flotte og grønne, men de blomstrer ikke, slik de egentlig skal.

I min ungdom jobbet jeg en sommer på et kaffelager. Min oppgave var å tømme rå kaffebønner oppi en kjempestor beholder hvorfra de ble fraktet til brenning. Da lærte jeg noe lignende som med de tilfellene jeg har beskrevet ovenfor. De rå kaffebønnene som jeg syntes var de flotteste, var ikke dem som ble til den beste kaffen. De beste kaffebønnene, hadde jeg ganske sikkert ikke valgt om jeg skulle ha tippet på forhånd.

Da Samuel skulle salve ny konge etter Saul ble sønnene til Isai ført frem én for én. Men Gud hadde ikke valgt ut noen av dem. David hadde ikke en gang blitt spurt om å være til stede, så fjernt var tanken om at det skulle være han Gud hadde utvalgt.

Nei, her fikk Samuel og vi alle lære en lekse. Gud ser ikke til det ytre, men til hjertet. «Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.» 1.Kor 1,27.