Velsignelsens makt
«Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham» (Gal 3,9).
Når vi leser bibelhistorien ser vi at det både finnes generelle velsignelser som inkluderer alle mennesker, og spesielle velsignelser knyttet til utvelgelse og løfter på visse betingelser.
Et eksempel på det siste er brødrene Esau og Jakob. De kjempet med hverandre om arveretten og farens spesielle velsignelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For Gud velsignet jorden og mennesket han hadde skapt. Senere velsignet han Noah og sønnene hans etter vannflommen. Og han velsignet hviledagen – tre eksempler på den generelle velsignelsen.
Det kan virke som at når en velsignelse først er uttalt, kan den ikke trekkes tilbake. Gud er generøs samtidig som han også er selektiv. Ved å alliere oss med dem han har utvalgt kan våre liv også bli påvirket.
Slik ble Potifar velsignet da han tok slaven Josef, Abrahams oldebarn, inn i sitt hus. Abraham ble lovet at alle folkeslag skulle velsignes gjennom ham. Ved tro blir vi også arvinger til løftet.
Så finnes det altså spesielle velsignelser som vi kan etterjage i tro. Det siste Jesus gjorde var å velsigne sine egne etterfølgere som han hadde overgitt alt.
Foreldre har gjerne et inderlig ønske om å velsigne sine barn. Gode gjerninger utøvd overfor dem vi elsker er en velsignelse i seg selv.
