Med Kristus

Jesus gjorde det som var umulig for oss. Han gjorde det ikke for seg selv, men på vegne av alle som vil vende seg om til Ham og ta imot.

Romerbrevets sjekke og sjuende kapittel sier mye viktig, men er ikke lettest å gripe. Jeg tar fram noen bibelskoleelever, og lager et lite skuespill i klasserommet.

Et par røslige karer får den ære å være «Loven» og «Synden». De tar et godt tak i meg, fra hver sin side. Loven er snill og god. Han sier hva jeg ikke bør gjøre. Det hører Synden, han foreslår at akkurat det skal jeg gjøre.

Der står jeg og slites mellom Loven og Synden, holdt fast av dem begge. Men en tredje elev står ute på gulvet. Hans rolle er Jesus. «Nå må du dø!» sier jeg. Og eleven illustrerer døden på korset, før han legger seg ned på gulvet.

Så går jeg bort fra Loven og Synden, og legger meg ned på gulvet ved siden av eleven som spiller Jesus. «Hvor er Sverre? Han er død!» roper Loven og Synden. Men Jesus står opp igjen, og jeg går videre, sammen med en ny venn.

Hvorfor kan jeg gjøre dette? Romerbrevet slår fast at da Jesus døde på korset, døde vi som tror på Ham. Da kan ikke loven dømme oss, og synden ikke binde oss. Jesus gjorde det som var umulig for oss. Han gjorde det ikke for seg selv, men på vegne av alle som vil vende seg om til Ham og ta imot.