Ufortjent
Om jeg skal bli tilgitt av Gud, og gå videre rett etter at jeg har sviktet, da er det så ufortjent!
Ja, nettopp! Det er Guds ord! I selveste Romerbrevet.
«For alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.» Rom 3: 23–24
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvorfor reagerer vi på at det er ufortjent? Fordi evangeliet er nytt, alltid. Vi vil helst holde oss til gamle heltehistorier, selv om det ikke hjelper.
Ufortjent er så ufortjent. Men det gir frihet, glede, og kraft til å gjøre det gode! Men da må vår egen ære legges ned. Enda en gang.
Men kan det ikke gå litt tid først, så mitt feilsteg kan kjøles ned og blir gammelt? Så jeg får pyntet på det, og vist min gode side først?
Nei, det er livsfarlig, sa de gamle vekkelsesforkynnerne. Skynd deg til Jesus med en gang! Ikke for at det skal være lettvint. Tvert imot, fordi det er alvor!
Selvfordømmelsen, strevet, synden, og kulden sitter og vokter på oss. Som en ørn speider etter hareunger. Den slår til når vi vil passe oss selv.
Hvorfor tror vi gang på gang at vi har noe å stille opp med på egen hånd? Vår redning er alltid å gjemme oss i Kristus, ufortjent.
