Forvirret: – Ser jeg rundt meg
...
Forvirret: – Ser jeg rundt meg, blir jeg forvirret. Ser jeg innover i meg selv, blir jeg fortvilet. Ser jeg på Jesus, blir jeg forvandlet, skriver Kjell Hagen. Foto: Adobe Stock
andakt
Forkynn Kristus!
Del
Taleren i en større sommerkonferanse fordypet seg i gamle minner og beveget seg stadig lenger bort fra teksten. Til slutt nappet en urolig møteleder ham i jakken og utbrøt halvhøyt: «Forkynn Kristus, broder. Forkynn Kristus!»

En aktuell påminnelse for flere av oss. Riktignok kan en gammel historie eller opplevelse være en god døråpner. Sunn humor kan lokke fram både smil og tårer, men alt til sin tid. Det må ligge et klart budskap bak. Tilhørerne vil høre om Jesus!

Tidligere Agder-biskop Erling Utnem uttalte ved en anledning: – På alle talerstoler ligger en usynlig hilsen fra menigheten til predikanten. Der står det: «Vi vil gjerne se Jesus!»

Øverst på listen

Johannes forteller om noen grekere som var kommet til Jerusalem for å tilbe under høytiden. De oppsøkte disippelen Filip og bar fram sitt ønske: «Herre, vi vil gjerne se Jesus!» De hadde hørt om alle hans velgjerninger, og nå ville de se ham med egne øyne. Riktignok var det mye spennende å se og høre i Jerusalem, men Jesus sto øverst på ønskelisten.

En forventning mange bærer på også i dag, forankret i sangteksten: «Et møte med Jesus forandrer alt».

Et naturlig midtpunkt

Jeg må selv velge hvem og hva jeg vil fokusere på. Ser jeg rundt meg, blir jeg forvirret. Ser jeg innover i meg selv, blir jeg fortvilet. Ser jeg på Jesus, blir jeg forvandlet. Jesus, Guds sønn, er et naturlig midtpunkt til alle tider. Selv sier han: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dere.»

Verden er i stadig forandring. Samtidig søker vi mennesker etter et fast holdepunkt. Dette er åpenbart i Jesus Kristus – og ham alene helt fra tidenes morgen. «Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys.» Joh. 1,2–4.

Her får vi skapelsesberetningen i konsentrert form. Med Jesus i sentrum. Selvsagt, ettersom alt er blitt til ved ham.

Et tidsskille

Jesus er midtpunkt i tidsregningen. I store deler av verden deles tiden inn i før og etter Kristi fødsel. Hans komme til vår jord utgjorde et tidsskille.

Jesus Kristus er midtpunkt i vår evige frelse. På Golgata, mellom to røvere, seiret han over avgrunnens krefter. Profeten Jesaja gir oss innsyn i Guds Sønns fornedrelse, lidelse og død. En skildring som om det allerede hadde funnet sted: «Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.» På Golgata ble all verdens synd til alle tider sonet.

Ingen over

En ny framtid åpnet seg, et nytt liv. Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. Med rette kan vi spørre: Hva ville verden ha vært uten Jesus? De fleste navn taper sin glans, men navnet Jesus blekner aldri.

Jesus Kristus er til evig tid den samme, og han har et budskap til oss alle. Det er ingen over, ingen ved siden. Peter gjør det klart overfor folkets rådsherrer: «Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»

Verdens frelser

Vi slipper å ramse opp mange navn. Jesus er et enkelt navn – på alle språk. Ingen lange utleggelser eller krevende øvelser, men tilrettelagt for alle: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Jesus er midtpunktet i Bibelen og i menigheten. En forkynnelse uten et klart Kristus-innhold er ord uten kraft. Han er hodet for menigheten. Hellig, god og ren.

Den store bekjennelsen

Sammen skal vi få delta i den store bekjennelsen som bygger på Jesu fornedrelse, seierrike død og oppstandelse: «Derfor har Gud opphøyet ham, og gitt ham navnet over alle navn, for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne til Gud Faders ære: Jesus Kristus er Herre!» Det er Jesus – ikke Antikrist – som er hovedpersonen i de kommende begivenheter i verden.

Det er Jesus Kristus alene som har en framtidsplan for oss, en ny himmel og en ny jord der rettferdighet bor. En evig bolig.

I all evighet

På øya Patmos fikk Johannes se Jesus i hans opphøyde stilling i den himmelske verden: «Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og siste – og den levende. Jeg var død, men se jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket.»

Omkring tronen sto koret på titusener på titusener og proklamerte med høy røst: «Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke og pris og ære».

Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd.

Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. Ja, en slik øversteprest måtte vi ha. Hellig, god og ren, skilt ut fra syndere og opphøyd over himlene.

Hebr. 7,26

andakt,kjell hagen,jesus kristus,johannes,erling utnem,jerusalem