En dag om gangen med Jesus
«Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage» (Matt. 6,34).
Jeg jobber med å leve dag for dag. Det er en stor utfordring for en som stadig grubler på fortid og framtid. Grubleriene mine kan raskt utvikle seg til bekymring for framtiden, store eksistensielle spørsmål og angst for døden.
Tendensen til grubling har jeg alltid hatt, men det sier seg selv at de siste par månedene har lagt ekstra til rette for det. Nyhetene gir dystre framtidsutsikter, og jeg får anledning til å være mer alene med tankene mine enn godt er.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvordan klarer man å ta en dag om gangen? Det ser ut til at noen mennesker er naturlig flinke til akkurat det. Mannen min for eksempel. Og barna mine, ikke minst. Barn er et prakteksempel på hvordan man kan leve i nuet.
Vi har en barnebok her hjemme, «Gud er god» av Bill Johnson. Den handler om en liten spurv som er full av bekymring, men som stadig får høre de trøstende ordene: «Ikke vær bekymret. Gud er god!»
For noen uker siden stod jeg på kjøkkenet og laget middag. Eldstejenta satt ved bordet og tygde på en paprika mens hun så på meg. Selv var jeg ganske fjern og langt inne i mine tankerekker om framtiden. Plutselig stråler treåringen opp mot meg: «Mamma? Gud er god!»
Ordene ble balsam for sjelen til en sliten og bekymret mamma. Det ble en påminnelse om at jeg tror på en god Gud. Selv om verden kan virke både ond og utrygg mange ganger: Gud er god. Jeg kan trygt legge framtiden i hans hender mens jeg konsentrerer meg om dagen i dag.
«Selges ikke to spurver for en killing? Men uten deres Far faller ikke én av dem til jorden. Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen. Frykt derfor ikke, dere er mer verd enn mange spurver» (Matt. 10,29–31).
Så nær er Gud. Han ser ikke bare en flokk av mennesker. Han ser deg. Hvert eneste hårstrå på hodet ditt. Hver eneste tåre du har felt. Hver eneste bekymring du grubler på. Hele din framtid. Han ser deg. Og han har kontroll.
Her om dagen hørte jeg 93 år gamle Nita Talley synge sangen «One day at a time». Jeg kan virkelig anbefale å søke opp filmen på Youtube etterpå. Det er sterkt å høre vitnesbyrdet fra en dame som gjennom et langt liv har fått erfare viktigheten av å ta en dag om gangen med Jesus:
One day at a time, sweet Jesus That’s all I’m asking of You Just give me the strength to do everyday What I have to do Oh, yesterday’s gone, sweet Jesus And tomorrow may never be mine Help me today Show me the way One day at a time
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ingen kjenner morgendagen. Det er både skummelt og spennende på en gang. Mest av alt er det et faktum jeg må akseptere. For alt jeg vet, får jeg ikke noen morgendag.
Uansett er det lite fruktbart å bruke dagen i dag på morgendagens mulige utfordringer. Jesus har sagt noen ord som jeg stadig må lese om og om igjen til mitt urolige sinn:
«Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? (…) Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage» (Matt. 6,27, 34).
En dag om gangen med Jesus. Jeg ber om at det skal få være rytmen for resten av mitt liv.
«Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? (…) Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage»
Matt. 6,27, 34
