Utvalgt
«Vi vet jo at dere er utvalgt, brødre, dere som er elsket av Gud» (1Tess1,4).
I vinter fikk jeg en gang temaet: «Hva er greia med GT?» I dag har jeg spurt meg selv: «Hva er greia med utvelgelsen?»
«Greia» starter i GT. Gud utvalgte seg et folk. I NT føres dette videre: Jesus-troende jøder og Jesus-troende hedninger bærer sammen tittelen Guds eiendomsfolk, utvalgt og elsket (1 Pet 2,9).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men hvordan foregår denne utvelgelsen? I Tessalonika så Paulus det med egne øyne: Evangeliet ble forkynt. Og de tok imot det! Det skjedde «ikke av deres egen fornuft eller kraft».
Nei, både initiativet og gjennomføringen var Guds. Hans «frierferd» i Makedonia skjedde ved Ordet og Ånden (1Tess 1,5–6). Slik kom de til tro og fikk en ny status. Sammen ble de Jesu utvalgte brud. Hans eiendomsfolk.
Noen av de kristne hadde vært grove syndere, med lav selvfølelse og utstøtt fra alle gode selskap. Men du store nådens under! Da Ordet lød, skjønte de: «Gud selv elsker meg! Han velger meg!»
Men er de som ikke kom til tro, utvalgt til fortapelse?
Ikke et øyeblikk tenkte tessalonikermenigheten slik. De tenkte: Gud vil bruke oss til å nå fram med sitt ‹frieri›» – til de andre (1Tess 1,3 og 8)!
Ikke rart Paulus gleder seg og roser dem.
