Aksepter åket!

«Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett» (Mat 11,29–30).

Denne teksten skjuler et større mysterium enn at vi bytter ut vår synde-byrde med Jesu åk. Det åket Herren tilbyr oss er ikke et verktøy for å klare å bære større byrder alene, men et to-spann hvor vi bindes sammen med Jesus selv.

Å forbli i åket er en stor del av utfordringen og samtidig veien til å unngå synd. Med Jesus i samme åk er vi trygge for egen sikkerhet samtidig som vi bærer frukt for Gud til nytte for andre. Utenfor åket kan vi nok kjenne på en frihet som menneskenaturen er tiltrukket av. Men snart innhentes vi av den gamle byrden av skyld og skam over egne feilgrep.

Under loven har den kristne friheten ingen framtid. Paradoksalt nok er det nettopp Kristi åk som gir oss den friheten fra synd, og fra oss selv, som vi egentlig søker.

Til slutt må vi minne om at Jesus kaller dette hans åk og hans byrde. Den mildheten og ydmykheten som preger ham vil snart også prege oss. Derfor et løfte om hvile. Hvilen er et arnested for troen. Uten hvilen i åket vil vi ikke lære å sette pris på samfunnet med Jesus. Til slutt sier han til sine gode og trofaste tjenere: «Kom inn til gleden hos din herre» (Mat 25,23).