Guds rettferdighet

«Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven» (Rom 3.21).

Så snart vi blir overbevist om at vår moralske egeninnsats ikke kvalifiserer for uskyld er muligheten åpen for at vi begynner å søke etter Guds rettferdighet. Det som fariseeren Paulus og andre lovlærere strevde med å få til, blir nå tildelt vederlagsfritt og uten egenandel. Riktignok hadde de gamle vitnet om dette i sine hellige skrifter, for Guds plan om rettferdiggjørelse inkluderte ikke bruk av lovens makt eller prakt.

Guds rettferdighet blir altså tilbudt urettferdige mennesker. Forutsetningen er å erkjenne at man ikke kan innfri de kravene loven stiller, samtidig som en setter sin lit til Jesu Kristi fullkommenhet.

For det er i følge apostelen Paulus ikke mulig å bli kjent rettferdig for Gud gjennom målrettet egeninnsats. Den som blir funnet skyldig i ett lovbrudd er skyldig i dem alle. Hvilket menneske kan forsvare seg selv, og med loven i hånd å vinne fram med sin sak hos den levende Gud?

Nei, loven ble aldri gitt for at mennesker skulle oppnå rettferdighet hos Gud. Snarere tvert i mot. Loven kom for å definere synden. Gjennom de ti budene har synden fått navn og etikett slik at vi kan bekjenne den og vende oss bort fra dens evige og fatale konsekvenser.