Ansvar og selvopptatthet
«De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud» (2 Tim 3,4).
Det er en vesensforskjell mellom det å ta ansvar for eget liv og det å være selvopptatt. Selvopptatte mennesker er en stor utfordring på alle livets områder – både i familie, menighet og samfunn. For å være en god lagspiller må man først lære å ta ansvar for egne valg, behov og muligheter.
Enkelte tror at korsets veg betyr å neglisjere egne behov til fordel for andres nød. Selv om det finnes situasjoner hvor egne behov bør legges til side, må det ikke bli et mønster for å gi oss egenverdi. Vår verdi er definert og bekreftet som barn av vår himmelske far. Større premiering enn det å kalles Guds barn kan vi aldri oppnå på «selvoppofrelsens vei». Vi elsker fordi han elsket oss først. Alt offer må springe fram fra lydigheten til Kristus, ikke fra egne behov for oppmerksomhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ansvaret for eget liv setter fri. Det som i lydigheten tjeneste påføres oss av lidelse og offer er ikke lenger vårt ansvar, men kan i beste fall foredle vår karakter. Å neglisjere seg selv leder til et usunt liv som i verste fall medfører både selvopptatthet og selvmedlidenhet. Sunne mennesker tar både vare på seg selv og på flokken sin. Et slikt liv står i kontrast til dem som elsker nytelsene høyere enn Gud.
