Asafs heiarop
Han var en plaget mann. Etter hvert ble han vel kjent med sykdom, lidelse og all slags motgang.
Asaf het han. En troende mann med integritet. Han brukte bønnens vei. Var en dypt religiøs mann. Ærlig. Ærlig også om den gangen han nesten vendte Gud ryggen. For på tross av min gudsfrykt, «ble jeg plaget hele dagen, hver morgen kom til meg med tukt», skriver han (Sal 73:14).
De vantro omkring ham levde tilsynelatende i gode kår uten sykdom og trang økonomi. Det var så urettferdig!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg fikk som feltprest en gang spørsmål fra en soldat: «Lønner det seg å bli en kristen?»
Jeg måtte ta en runde innom Salme 73. Her forteller Asaf at han gikk inn i «Guds helligdommer» (vers 17). Der inne kom livet i et rett lys. Der fikk han se hva som lønner seg – «til syvende og sist».
Livet her i verden ble opplyst av himmelens lyskaster. Verdiskalaen ble justert. Tross smertene – som vi alle får vår del av her i tiden – har vi gjennom Jesus utblikk mot en evig salighet: «Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet» (vers 23).
«Ja, Gud er god!» Det var Asafs oppsummering i begynnelsen av salmen. Det roper han ut der han står i «skyen av vitner».
