Tro og gjerninger
«Har den ikke gjerninger er den rett og slett død». 1. Johannes 3,17
En dag jeg skulle inn på et postkontor lå en rusavhengig foran inngangspartiet. Jeg skritter over ham og går inn. Men inne får jeg en følelse av dårlig samvittighet.
På vei ut stanser jeg derfor ved mannen, tar ham i hånden og reiser ham opp. Han ser på meg, og uten å veksle et ord, nevner han plutselig navnet Jesus.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi får en liten samtale, der han forteller litt om seg selv. Så tar han opp en lapp fra et munnspilletui. Det var en kristen kameratklubb som innbød til en weekend. Jeg sa at han burde bli med der, ønsket ham Guds velsignelse og våre veier skiltes.
Det ble en alvorlig tankevekker, og jeg hadde selv ingen ting å rose meg. I ettertid ble jeg sterkt minnet om Jesu liknelse om den rike mannen og den fattige Lasarus som lå utenfor den rikes port.
«Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord.» Lukas 16. Denne liknelsen blir alltid en alvorlig preken til meg.
I Jakobs brev 3,17 står noe om troen og livet, «Har den ikke gjerninger er den rett og slett død». 1. Johannes 3,17 er et annet alvorlig ord, «Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg?».
En Lasarus er alltid innen vår rekkevidde!
