Kraftkilden
«Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker.» 1. Tim. 2,1.
Joseph Haydn en gang var i et selskap av kjente musikere, og hvor samtalen kom inn på hvordan man hentet styrke når man under arbeidet følte seg trett og uopplagt.
Det kom mange forslag, noen anbefalte samvær med muntre venner, andre et glass vin og flere andre ting. Haydn ble også spurt, og han svarte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Vi har et lite kapell på eiendommen min, og når jeg blir trett trekker jeg meg alltid tilbake dit for å be til Gud. Det å være i bønn til Gud i stillhet og ensomhet har ennå aldri slått feil når det gjelder en positiv virkning.»
De andre gjestene gjorde store øyne av forbauselse over det de hørte. Men ingen våget å motsi ham. De skjønte at den berømte komponisten hadde rett. Bønn i Jesu navn er et skattkammer og en kraftkilde, og har vært en tilflukt for mennesker i alle tider og i alle situasjoner, i glede, sykdom, sorg og nød. Den har brakt håp, trøst, styrke og velsignelse. Predikanten D. L. Moody talte til en forsamling av barn, og han spør, «Hva er bønn?»
Han hadde nok ikke ventet en slik respons. Han fikk se en skog av opprakte hender. En gutt svarer klart og korrekt:
«Bønn er tilkjennegivelse av våre ønsker for Gud, i det vi søker det som er i overensstemmelse med hans vilje, i Jesu navn, bekjenner våre synder og takker for hans nåde.»
Moody smilte, synlig grepet.
«Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker.» 1. Tim. 2,1.
