Guds lov er relasjonsorientert
Siden harmonien og freden i hagen ble ødelagt av synden, søkte Gud å opprette en pakt med menneskene.
«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv» (Luk 10,27).
Jesus sier at hele loven hviler på disse to bud. De ti budene er nemlig relasjonsorientert og handler om hvordan vi skal leve med vår Gud og med hverandre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Med unntak av to, så begynner alle med et negativ: «Du skal ikke…» Budene fastsetter nemlig yttergrensene for menneskelig adferd og forteller oss hva som er synd. Det er også lovens formål – å gi synden et navn. Budene på steintavlene forteller oss når vi ikke handler i samsvar med det loven krever. De advarer oss om når vi krysser den ytre grensen for Guds rikes domene.
Siden harmonien og freden i hagen ble ødelagt av synden, søkte Gud å opprette en pakt med menneskene. Han fant Noah og Abraham. Først ble en skaperpakt med Noahs etterkommere stadfestet med regnbuen som tegn. Troens pakt ble senere inngått med Abraham og hans barn.
Loven kom med Moses fordi mennesket ikke var i stand til å holde pakten. Selv om mennesker fortsatt må forholde seg til lovens krav og straff – innfridde Jesus kravene og tok straffen i vårt sted. Derfor forventes det fortsatt at vi elsker Gud og vår neste. Vi elsker fordi han elsket oss først.
