Riket, menigheten og arbeidet (2)
Vi er pilegrimer på reise mot et mål. Denne reisen er av spirituell karakter og går gjennom åndelige ørkenområder hvor farer og prøvelser venter.
«Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus» (1 Kor 3,10).
Noen hevder at de bygger Guds rike. Jeg betviler det. Vi er kalt til å forkynne og utbre Riket, men det kan ikke bygges ved menneskelig innsats. Rikets krefter og nærvær er delvis skjult for oss, men en dag skal det bli synlig for alle. De troende, som kalles menigheten, er arvinger til Riket. Som barn har de fått del i det på forhånd og det forventes at barna bærer Rikets frukter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Menigheten, ekklesia på gresk, betyr ganske enkelt «forsamlingen av de utkalte». Det er Gud selv som kaller mennesker og legger dem til menigheten. Menigheten er Kristi kropp, Guds åkerland og Guds bygning. Den tilhører ham. Samtidig er vi pilegrimer på reise mot et mål. Denne reisen er av spirituell karakter og går gjennom åndelige ørkenområder hvor farer og prøvelser venter.
Innhøstningen er vårt arbeid. Fortsatt kaller Gud nye medarbeidere til å hente inn grøden. Alle skal få høre om Riket som har kommet nær. De som tar imot skal så lære å holde alt det Rikets konge befalte. Slik bygger vi videre på grunnvollen etter apostlene. Grunnvollen er Jesus Kristus. For et ansvar og hvilket privilegium å stå i en apostolisk suksesjon.
