Men Gud

Han døde og stod opp for oss. Og grunnen til dette «Men Gud», er Guds kjærlighet.

To ord som sier så mye, og som vi så ofte trenger å høre. «Men Gud.» «Men Gud» er hele forskjellen. Vi glemmer det, og ser det ikke. Så går vi rundt og ­forsøker å få det til, uten «men Gud».

Hele saken med evangeliet er «Men Gud». Med andre ord, noe var, er, virkelig ille, fastlåst, ikke mulig å endre, dødt. Og da trengs ikke er tomt og hjelpeløst «men», men et kraftfullt «men» på grunn av noe helt nytt. Og så er det nøye hvem som står bak, ikke oss, Men Gud.

Så enten du har kjent Guds nåde lenge, eller om det er første gang. Stopp ditt «jammen». La meg heller holde denne 2-ords-prekenen for deg: Men Gud.

La oss se det i sammenheng. «Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst.» (Efeserne 2:4–5)

Vi var døde på grunn av dårlige gjerninger. Den som tror blir likevel levende sammen med Jesus fordi, Men nåde. Han døde og stod opp for oss. Og grunnen til dette «Men Gud», er Guds kjærlighet.

Se for deg en god far som får høre at sønnen eller datteren virkelig har rotet seg bort. Så sier han «men jeg» på grunn av sin kjærlighet, og handler.