«Løft hodet»
Landstad var en kirkeårets mann. Det fikk prege salmeboken hans.
Året 1861 var et år da han arbeidet mye med dette. Han fant gamle salmer og skrev egne salmer tilpasset ulike søndager i kirkeåret.
Tenk deg at du ser ham inne på prestekontoret. Han har fingeren på en bibeltekst til en av adventssøndagene. «Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til» (Luk 21:27–28).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han mediterer. Etter hvert glattes rynkene i pannen ut. Tungsinnet fordufter: Jesus skal komme tilbake! Hans dramatiske komme blir som lynet.
«Som lynet far han kommer snar!»
Alvorlig? Ja, alvoret var Landstad fortrolig med. Men nå vil han – på Jesu ord – løfte hodet i glede. Han skriver seg ut av mismotets hengemyr. Med utsikt mot horisonten.
«Jeg løfter opp til Gud min sang ennu en gang fra disse jordens daler. Vår Herre Krist han henter meg snart hjem til seg i himlens høye saler. Som lynet far, han kommer snar, da skal hans pris på annet vis de Guds basuner tale.»
Vi blir pilegrimer på vei mot målet. Ikke med angsten i hælene, men med forventningen i blikket. Vi er på vei – til bryllupet i himmelen! Priset være hans navn.
