Om å bli enda klokere

I Bibelen møter vi ofte en stor respekt for «de grå hår». Hvorfor?

«Han er en vis mann!» «Hun er en mor i Israel!»

På GTs tid var slike utsagn uttrykk for en høy vurdering. Også vi bruker tilsvarende uttrykk. Kanskje tenker vi på noen som – uten høy puls – kan megle i konflikter. De vinner tillit i kraft av en balansert måte å være på.

De gir gode råd basert på erfaring og åndelig dømmekraft. Paulus etterlyste slike mennesker i Korint, slike som kunne bidra til å løse opp knuter mellom mennesker i menigheten (jf.1 Kor 6:5).

For ikke lenge siden sa jeg etter en undervisningstime: «Jeg er ikke den jeg var!» Jeg syntes ikke at jeg helt hadde lyktes. En yngre kollega svarte, med tommel opp: «Men er ikke du blitt enda klokere enn du var da jeg studerte her?»

Fortsettelsen ble selvironi og humor, det sørget vi begge for. Men i ettertid har jeg tenkt: Kanskje hadde hun et poeng? For er det ikke slik at «med alder følger visdom»? Svaret er: Ikke alltid, men ofte .

I årenes løp skjer det nemlig noe med oss. Hvis vi tar oss tid og reflekterer over det som livet kaster oss ut i – av medgang og motgang – lærer vi noe. Vi kaller det livsvisdom. Vi høster erfaringer av det vi registrerer og opplever.

Erfaringer er en samlebetegnelse for opplevelser som har gitt oss innsikt i noe eller teft for noe. De hjelper oss å trekke slutninger om hva som er klokt i ulike situasjoner. En slik livsvisdom kan i noen grad læres av bøker. Men den forutsetter egentlig levd liv.

I Bibelen møter vi ofte en stor respekt for «de grå hår». Hvorfor?

Fordi de eldre har bidratt med å bygge landet? Kanskje.

Fordi de ga livsmuligheter for barna i neste generasjon? Ja.

Fordi de kan bidra med dyrekjøpte erfaringer fra tøffe tider? Ja, absolutt. Disse erfaringene verdsettes.

Salomos ordspråk er eksempel på en visdomslitteratur som er basert på livserfaringer. Her er fyndige beskrivelser av en klok levemåte basert på hva Salomo og andre hadde erfart. Og dette ble overgitt til yngre generasjoner.

Mange av ordspråkene er utsagnsord om hvordan livet arter seg. Bak dem ligger refleksjoner – med utgangspunkt i noe en har registrert.

Eksempel: «Som epler av gull i skåler av sølv er et ord som blir talt i rette tid» (Ordspr. 25:11). En «flink» person kan nok si mye riktig. Men livsvisdommen i utsagnet er: Tenk over når og i hvilken sammenheng du sier det du vet er riktig. Ta situasjonen i betraktning! Gjør du det, kan ordene dine få en sunn virkning og fremme gode relasjoner. Da er de mer verdifulle enn gull og sølv!

Andre ordspråk er formulert som gode råd. Det ligger en oppmuntrende instruksjon i dem. «Vil du det skal gå godt for deg, og vil du være et byggende menneske, ja, da skal du merke deg det jeg nå sier!»

Eksempel: «Flytt ikke gamle grensesteiner som dine fedre har reist» (Ordspr. 22:28)! Respekter forskjellen mellom ditt og mitt. Begynner du i det skjulte å lure til deg noe som er naboens, da har du lagt opp til konflikt. Da ødelegger du både for deg selv og andre.

Billy Graham fortalte en gang at han daglig leste et kapittel i Salomos ordspråk. Fikk det noe å bety for evangelisten Graham?

Uten tvil.

Riktignok handler ikke Ordspråkene direkte om Grahams hovedtema, Jesus. (Merk deg likevel kapittel 8!) Men visdomslitteraturen i GT ga Graham teft for den virkeligheten folk kjemper med i hverdagen. Han fikk hjelp til «treffsikkerhet» når han talte Guds ord.

Allmenn livsvisdom er det mye av i Ordspråkene, det har vi nå sett. Men den er alltid forankret i gudstroen. Gud er ordningenes Gud. Respekten for Guds livslover gjennomsyrer Ordspråkene.

Derfor har de kraft i seg til å smyge inn under huden og inspirere oss til et liv med ryggrad og gudsfrykt. Gud vil gjennom ordspråkene gi impulser til et integrert kristenliv. Når de leses i lys av Bibelen som helhet, vil de skape et ønske inni oss: «Kvardagskristen vil eg vera, syn for segn det krev Guds ord.»

Å lære rettvishet «Ordspråk av Salomo, Davids sønn, Israels konge. Av dem kan en lære visdom og tukt og skjønne forstandige ord.

Av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet. De kan gi den enfoldige klokskap, de unge kunnskap og omtanke.

Den vise skal høre på dem og gå fram i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett. Av dem kan en lære å forstå ordspråk og billedtale, vismenns ord og deres gåter. Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap. Visdom og tukt blir foraktet av dårer» Ordspr. 1:1–7