Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Sint? Fornærmet?
Del
«Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede» (Ef 4:26).

«John? Skal han f å blomster? Han brukte riktignok grave­maskinen sin to lørdager på rad. Men var det noe? Hva med meg som har ordnet med mat for ­dugnadsfolket – hver bidige lørdag etter ferien? Har ikke styreleder sett det, eller …?» Nå klappet alle for John. Også Kristin. Ja da. Selvsagt.

Men Hilde dunket henne i siden. «Du burde fått en liten blomsterkvast du også», hvisket hun. «Hm. Nei da, dette har vi vært sammen om», mumlet ­Kristin. Hilde syntes hun så et stivnet smil på venninnens kinn.

En dag i advent ringte ­styreleder. «Kristin, kanskje du kan ta ansvaret for fest­komiteen til julefesten den 29.?» «Det går nok ikke», svarer ­Kristin. «Vi får besøk.» Like etterpå slår hun søsterens nummer. «Velkommen hit på femte juledag», sier hun.

Uventet ofte lar troens folk i Bibelen følelsene komme åpent til uttrykk. I mange miljøer er det ikke slik. Sinne og fornærmelse­ skjules. Men fortrengte følelser­ tyter ut uansett. Apostlenes ­metode var gjennomtenkt åpenhet . Skjulte hevnaksjoner er aldri svaret.

«Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede» (Ef 4:26). Spørs­målet er hvordan håndtere følelsene når de kommer.

Til ettertanke i dag: Hvordan burde Kristin taklet dette? Har forresten også Hilde et ansvar?

Far