Tro og håp
«Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde …» (Rom 4,18).
Tro og håp utfyller hverandre. Det kristne håpet handler om det fremtidige, det som Gud har lovet, men som foreløpig er usynlig: Jesu gjenkomst, Guds rikes maktovertakelse, en ny himmel og jord hører fremtiden til. Troen forholder seg derimot til det som allerede er gjort tilgjengelig – som frelse, helliggjørelse, helbredelse og Åndens gaver. Vi trenger ikke lenger å håpe på dette, Gud har allerede forløst disse velsignelsene og det er bare å ta imot i tro.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det vi håper på i framtiden er like virkelig og sikkert som det vi ved tro kan erfare her og nå. Men Gud har rammet sine løfter inn i en tidsplan som vi må forholde oss til. Selv om vi bare har tilgang på et forskudd, er vi like fullt arvinger til hele riket. Forskuddet er rikelig og holder oss gående helt til vi er framme ved målet og får erfare alt som Gud har forberedt for dem som både håper og tror.
Gud merker seg alle som setter sitt håp til ham. Når alt ser mørkt ut gir håpet både trøst, og et løfte når vi ser framover og utover de begrensningene vi har i dag. Men la oss ved tro forsyne oss rikelig med det som allerede er tilgjengelig i Guds store og rike husholdning – uten å miste håpet om at noe enda bedre er i vente.
