« … slektens sorg og harm»
«Vi reiser oss og synger ‹Din rikssak, Jesus›.» I løpet av sommeren har sikkert flere møteledere sagt akkurat dette. Ikke minst ved misjonsstevner.
Jeg får frysninger på ryggen når jeg står og synger denne sangen! Den er som en sterk bekreftelse. I ånden står vi for Guds ansikt – sammen med utsendingene våre. Vi vil krysse grenser.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vers to hører med i manges personlige bønneliv:
«Gi meg ditt ømme frelsersinn for slektens sorg og harm!
Lukk meg i dine smerter inn, og gjør meg sterk og varm!
Lær meg å skue med ditt blikk hvert folk som liv og grenser fikk,
å bære verdens nød og skam med kjærlighetens offerbrann
til døden tro, tålmodig, sterk og fro!»
Gammelmodige uttrykk?
Begrepet «slekten» brukes om hele menneskeheten. «Harm» betyr skade, frustrasjon. «Fro» kommer av det tyske «froh», glad. Vi aner vel egentlig alt dette av sammenhengen. Misjonæren Reichelt har lagt oss ord i munnen – ord som fungerer som en respons på misjonsforkynnelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når vi gripes av Jesu frelsersinn, når vi aner hva han led for oss, når vi ser de modne åkrene slik han ser dem – ja, da gripes vi av den globale kjærligheten som han eier.
Da fødes misjonssinnet.
