Mika i konflikt
De falske profetene forkynte en lys framtid. Begrepet omvendelse var fremmedord for dem. Den ensomme Mika, derimot, forkynte domsord.
Hans «gudsbilde» var ikke slik at han kunne glatte over med et «ikke så nøye» (Mi 2,1–5).
Oppløsning av familielivet, onde planer, gjerrighet, juks og egoisme – det var mye å rette lyskasteren imot.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Derfor ble han møtt med motstand. Kritikken haglet. «‹Prek ikke!› Slik preker de» (2,6), forteller Mika.
En parentes: Kritiske røster overfor en forkynner kan ha en sunn virkning. Ja, det hender Gud lar noen stryke oss mot hårene.
Men hvis kritikken har sin grunn i uvilje mot å bøye seg for Guds ord, er saken en annen. Apostlenes lære skal styre kirkens forkynnelse (Ef 2,20).
Kapittel 2 hos Mika har en underlig avslutning. En framtidsvisjon skildres i levende farger uten preg av konflikt.
Det er utferden fra Babylon som tegnes – etter at dommen er fullbyrdet. Porten fra fangenskapet åpnes og «Israels rest» følger sin Gud hjem til sitt land.
I NT-lig lys aner vi en oppfyllelse nr. 2 av denne teksten. Den skjer når den kristne menighet inntar det nye Jerusalem (Åp 21–22).
Hvilken trøst også for oss!
