Mennesket
Setningen denne uka, og godt inn i neste, er: «Jeg kjenner et menneske i Kristus, og dette mennesket er meg selv.» Det er en kombinasjon av Paulus’ ord i 2. Korinterbrev 12:2 og Edin Løvås sin utleggelse av samme ordet.
Denne gangen vil jeg skrive om mennesket deg. Du som tror er et menneske i Kristus. Vi har det med å legge igjen et bein og en arm i våpenhuset når vi er på vei inn i kirken. Det går ikke om kristenlivet skal leves hele uken. Hele deg er i Kristus.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Kjenn deg selv», sier filosofene og psykologene, noen kan mene det blir vel humanistisk, og ikke åndelig nok. Men er det ikke du som er i Kristus? I Bibelen tar Jesus på alvor dem som kommer til ham. Han får dem i tale selv når det er helt åpenbart hva som er galt eller hva de trenger.
Mer ved deg er villet av Gud enn du tror. Men ikke alt med oss er etter Guds vilje, tvert imot. Å kjenne seg selv er også å kjenne sine synder. Og desto mer kan vi kjenne nåden hos Jesus.
«Jeg kjenner et menneske i Kristus, og dette mennesket er meg selv.» Kjenner du det mennesket? Gud kjenner det, og elsker det. Mange opplever at i et ekte møte med Kristus, kan de også kjenne og eie seg selv, og bli den de er skapt til å være.
