Lot seg ikke advare

Bergensbrannen 1916 var en bybrann som fant sted 15. til 16. januar 1916 da store deler av byen Bergen brant. Med unntak av husene på Rådstuplassen ble alle bygningene i strøket Bergen sentrum ødelagt i brannen. 380 bygninger gikk tapt og 2700 mennesker ble hjemløse.

Lykkeligvis var det bare to som omkom. Det ene var en eldre mann som sprang inn igjen i huset for å prøve å berge noe han inderlig ønsket å få med seg. Den andre var en soldat. Han sto inntil en høy mur og fulgte ikke ordre da offiseren ba han om å komme seg vekk derifra, da det var fare for at muren kunne rase sammen.

Begge tilfellene taler til meg. 
Når Jesus kommer igjen er det ikke tid verken til å hente noe, endre på noe eller gjøre noe som helst. Troen på Jesus som aleine kan berge deg på den dagen, må du ha fått på plass før dette skjer.

I det andre tilfellet som er nevnt ovenfor handler det om å ta advarsler alvorlig, og Jesus ber oss igjen og igjen om å være våkne så vi er klare til enhver tid. «Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer», sier Matt 24,42.

Men mange står, som soldaten, trygge på usikker grunn. Da tenker jeg på teksten på et russekort som en av mine medruss ga meg. Der sto det: «Det er bedre å stå skjelvende på trygg grunn enn trygg på usikker grunn.»