Lev i lyset
– Hvis vi vandrer i lyset, slik Han Selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd … (1.Johs. 1:7)
I en «Folkefiende» lar Henrik Ibsen doktor Stockmann rase over samfunnstopper som ikke vil gjøre noe med en badeanstalt med bedervet og sykdomsfremmende vann. De vil ikke innrømme, og ta utgiftene med den renselsesprosessen som er nødvendig for å få vannet friskt, og doktor Stockmann gir dem det glatte lag selv om det koster ham dyrt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det kan være tøft når Gud setter fingeren på uhumskheter i våre liv. Men «den største ulykken for en kristen er ikke at han har feil, men at han lar være å erkjenne dem». sier forfatteren J. F. Løvgren og understreker med det en viktig sannhet. En sannhet som erkjenner at kristennavnet ikke er noe en gjør seg fortjent til å bære som et resultat av uklanderlig livsførsel. Et slik liv er det bare Jesus selv som har maktet å leve. «Det er menneskelig å falle, men det er djevelsk å bli liggende», er Luther sin måte å si det på.
Det er lett å gli i åndelig forstand. Bruker vi liten tid med Gud, er det ekstra lett. Plutselig kan vi være kommet på avstand uten at vi ønsket at det skulle bli slik, og kan bli revet med av ethvert lærdoms vær, som Efeserne 4,14 sier. Lev i lyset.
