La oss være vennlige

Det er sagt mye fint og riktig om vennlighet, blant annet: «Vennlighet er en verdi vi aldri kan få nok av, og som er totalt uten negative bivirkninger.» Bedre kan det ikke sies. Jeg synes at det er en så viktig og nødvendig egenskap at det fortjener noen ord og påminnelser i en andakt. Paulus er også opptatt av dette. «La alle mennesker få merke at dere er vennlige.» Fil. 4,5.

Vennlighet er en egenskap som er nær beslektet med godhet. Og vennlighet og godhet er dypest sett guddommelige egenskaper. Vi er skapt i Guds bilde, og bør derfor være i stand til å gjenspeile noen av hans egenskaper, deriblant vennlighet.

Og en har sagt disse alvorlige ordene om dette: «En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle. Han skal være en god lærer, selv kunne tåle ondt.»

Rosenius sier: «Guds barn burde være de beste, vennligste og mest velvillige mennesker på jorden. Hva ingen preken kunne utrette, det har godheten ofte utrettet. Derfor var hele Kristi liv på jorden fylt av bare vennlighet og hjelpsomhet.»

Det aldri blir nok av medmenneskelig varme, omsorg og vennlighet. Kristi kjærlighet tvinger oss! «Ver god mens du kan! Strø ut dine såkorn med kjærlege hand!» oppfordrer Trygve Bjerkrheim.

«Et vennlig ord koster ingenting og er allikevel den skjønneste av alle gaver.»

Må vi alle være forbilder på vennlighet og kjærlighet, og leve opp til Jesu ord: «Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» Joh. 13,34–35.