La oss grunne på ordet
Gjeterne var fulle av glede etter at de hadde hørt engelens ord og englenes sang. Det var da de sa til hverandre:
«La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss. Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.» (Luk 2,15b-16).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Gjeterne skjønte at det var Herren selv som hadde talt gjennom engelen. Nå gjaldt det å få se og møte frelseren. De møtte både Maria og Josef og barnet som lå i krybben. De fortalte alt det de hadde hørt om barnet. Trolig pekte de på barnet og sa med glede i stemmene: «Han er frelseren! Han er Messias!»
Maria, barnets mor lyttet intenst. «Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.» (Luk 2,19). Jeg synes denne setningen er en av de vakreste setningene i hele Juleevangeliet!
Legg merke til at det står at Maria «tok vare på alt det som ble sagt». Mange synes at det er flott at Jesus barnet ble født i en stall. Men at han er verdens frelser som døde på et kors, nei, det hopper vi over. Vi må vokte oss for å ikke bli selektive hørere i vårt møte med julens budskap.
Vi har mye å lære av Maria. Trolig forsto hun ikke alt det gjeterne fortalte, men hun valgte å grunne på ordene i sitt hjerte. Over tid ble ordene en del av henne og hun forsto dem. Det førte henne til Golgata hvor hun ble vitne til frelserens død.
Sett av tid til å grunne over julens budskap. Les tekstene alene og gjerne sammen med andre! Gjør det i bønn med takk! Jeg ønsker deg ei velsignet julehøgtid.
