Krybbe
«Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.» (Lukas 2:7)
Mange mener at «herberge» ikke er rette oversettelsen av grunnteksten. Det handlet heller om et gjesterom. De fleste hus den tiden hadde et slikt. Men hos Josefs slektninger var det allerede opptatt. Kanskje på grunn av manntallet, kanskje av andre årsaker.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det virket folksomt i huset. Eller ugjestmildt. Eller begge deler. Husene hadde ofte en lavere del hvor dyra var om natten. På overgangen der var det gjerne en krybbe med mat for dyra. Maria svøpte Jesus slik man gjorde med nyfødte den gangen. Men hun måtte legge ham der.
Det føles uverdig og feil. Det ble ikke som det skulle være. Det var ikke det riktige familiemøtet i Josefs by. Og manntallet var et uttrykk for et helt folk under press.
Men legg merke til at akkurat det var tegnet. Engelen sa til hyrdene: «Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»
Hyrdene gledet seg over å finne ham akkurat der. For «alt var slik som det var sagt dem». Jesus ble født rett inn i realitetene, uten mellomlegg. For han kom for å gi ekte håp. De som tok imot ham fikk se det.
