Kjærligheten til verden
«Åkeren er verden. Det gode kornet er de som er rikets barn, ugresset er den ondes barn» (Mat 13,38).
Det er ulike oppfatninger blant kristne hvordan vi skal forholde oss til den virkeligheten som Bibelen kaller «verden». Evangeliene og brevene etter apostlene synes å ha motstridende utsagn. Apostelen Johannes sier i sitt evangelium at Gud elsket verden så høyt at han ga sin egen sønn. Samtidig formaner den samme apostelen oss i sitt første brev til ikke å elske verden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Forfatterne beskriver antakelig en sammensatt virkelighet hvor både Gud og hans motstander har satt sitt avtrykk. I tiden før den avsluttende dommen vil både «rikets barn» og «den ondes barn» dele et fellesrom som Jesus kaller åkeren eller verden. Her vil det gode kornet og ugresset vokse opp sammen.
Englene, omtalt som høstarbeidere, har fått beskjed om å vente til høsten er moden, ellers kan det gode kornet bli rykket opp sammen med ugresset. Når høsten kommer skal først ugresset sankes og brennes. Deretter vil englene høste inn det gode kornet. Åkeren og alt det andre skapte var i utgangspunktet godt før fienden sådde ugresset.
Gud elsker likevel verden, men advarer oss mot ugressets kraft. Han vil derfor ikke ødelegge den verden han skapte, men fornye den ved kraften i den gode sæden.
