Jesus på leting

«Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort. Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse», Luk. 15,6–7.

Mange kjenner lignelsen av Jesus om den letingen etter den ene sauen som var kommet bort. Slik er det også i forholdet til oss. Han har alltid den ene for øye. Omsorgen og kjærligheten til enkeltmennesker er det viktigste for Gud.

Måler et alltid at alle må få et personlig forhold til Jesus, og på den måten finne vei til Guds frelse. Det ligger alltid en dyp og inderlig kjærlighet bak iveren etter å oppsøke det tapte. Vi er alle skapt til å høre ham til.

Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt. Vi er alle like verdifulle og dyrebare i Guds øyne, uansett sosial status, rase eller hudfarge. Her har vi mye å lære.

Det lyder i en sangstrofe, «Jesus vil ha alle. Ikke en så ussel er, at ei Jesus har ham kjær».

Profeten Nahum vitner, «Herren er god, et vern på trengselens dag, og han kjenner alle dem som tar sin tilflukt til ham».

Vi er verdifulle og umistelige for Gud, selv om vi skulle ha vendt ham ryggen og livet har satt sår og spor etter seg. Derfor er også gleden stor i himmelen når Gud finner oss igjen og vi lar oss finne av ham.

«Han søkte meg i nåde, som gikk på syndens vei.

Han fant meg trett og såret og bar meg hjem til seg …»