Jeg kjenner
«Jeg kjenner et menneske i Kristus, og dette mennesket er meg selv.» Hvordan er det for deg å si den setningen, om deg selv?
Du drar kanskje kjensel på første del. Paulus skriver dette i 2. Korinterbrev 12,2, «jeg kjenner et menneske i Kristus». Så fortsetter han å utlegge at han på tross av sine høye åpenbaringer vil rose seg av sin svakhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Andre del av setningen er fra Edin Løvås. Han var med å starte retreatbevegelsen i Norge, skrev bøker, og var en kjent predikant for mange. Hele livet var han opptatt av den oppstandne og nærværende Kristus.
Paulus skrev altså ikke «og dette mennesket er meg selv», men ut fra sammenhengen er det tydelig for de fleste at han mener seg selv.
Hvordan er det for deg å si den setningen, helt ærlig? «Jeg kjenner et menneske i Kristus, og dette mennesket er meg selv.» Det ville nesten vært rart om det ikke er utfordrende.
Vi er vant til å snakke om «i Kristus» med litt teologisk avstand. Men Edin Løvås understreker at det gjelder mennesket deg, dersom du tror.
Kanskje vi trenger å øve oss på den setningen, og særlig når det passer minst å si den til oss selv? Utsagnet rommer mye, det blir flere andakter om dette.
