Hva Jesus sa
«I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» (Joh 8,5). Konfrontert med lovens krav, dens selvoppnevnte voktere og en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd bøyde Jesus seg ned og skrev på jorden med fingeren. Det sto mye på spill: muligheten for å produsere et bevis som kunne felle Jesus, respekten for lovens fullkommenhet og til sist men ikke minst – en kvinnes liv.
Jesus ble konfrontert med et menneskelig problem, en konstruksjon som oppsto fordi mennesker ikke var i stand til å møte kravet om fullkommenhet som loven forlanger. For hvem er uten synd? Hvis jeg blir funnet skyldig, kan utveien være å peke på en annen som kanskje har begått «en større synd» enn den jeg selv anklages for. «Skyld på andre og problemet er løst.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jesus gjorde seg aldri skyldig i noe lovbrudd eller skyldte på andre når problemene oppsto. I denne ekstreme situasjonen lanserte han derfor den opplagte løsningen: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne» (vers 7). Igjen skriver Jesus i sanden mens alle anklagerne forlater åstedet, de eldste først.
Jesus søkte intet kompromiss og han kunne selv ha kastet den første steinen. Likevel sa han de livsalige ordene: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» (vers 11).
