Glede

«Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.» Joh 16:21

Disse ordene sa Jesus på slutten av sitt liv på jorden. Han ville forberede disiplene på at han skulle lide og dø for oss. Men de skulle se ham igjen. «Og ingen skal ta gleden fra dere.»

Jeg synes det er fint å nevne dette nå rett før jul. Jesus visste om gleden som kan være etter en fødsel. Kanskje moren hans hadde fortalt? Det var ingen tvil om at hun hadde strevsomme omstendigheter i tillegg til selve fødselen. Men gleden var der midt i alt.

Men Lukas forteller om en større glede som gjaldt flere, hele folket og hele jorden. Engelen sa til hyrdene: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.»

Deretter var det en englehær. «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» sang de.

Tenk at å bli kristen også kalles å bli født, på nytt. Da opplever man også glede, midt i alt. Det er ikke feil å kalle det en juleglede. For Jesus som ble født er grunnen.