Evangelisten Stefanus
Apostlenes gjerninger er unik, spennende og viktig.
Vi kan riktignok ikke etterligne alt. Men det er inspirerende å følge arbeidsmetodene deres. I dag skal vi se på hva som ble betraktet som viktige egenskaper hos ledere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I kapittel 6 leser vi om valget av sju menn. De skulle ha et særlig ansvar for de fattige. Et kriterium var at de måtte være «fylt av Ånd og visdom». Én av dem omtales med noen ekstra ord: «… Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd» (Apg 6,5).
Ånd, visdom og tro.
Stefanus viste i praksis hvilke følger dette fikk: Han kombinerte et varmt hjerte med en klar tanke. Derfor ble motdebattantene rystet både i hjertelivet og tankelivet. De «kunne ikke stå seg mot den visdom og Ånd som han talte med» (Apg 6,9–10).
Det de diskuterte var forståelsen av GT og av tempeltjenesten. Stefanus viste en innsikt i temaet basert på åpenbaringen i Kristus – og en klokskap i måten å drive apologetikk på.
Han var «full av tro» – og derfor frimodig. jf. 2 Kor 4,13: «Jeg trodde, derfor talte jeg.» Her siktes det ikke til den frelsende tro, men til troens nådegave.
Dagens bønn: Gud, gi oss vitner og ledere med Ånd, visdom og troens nådegave!
