Det er kraft i oppmuntring
Her om dagen, så jeg at en god venn hadde ringt meg. Jeg ringte ham opp igjen. «Jeg er blitt så minnet om å synge en sang for deg», sa vennen min. Og så sang han sangen han var blitt minnet om. Deretter la han på.
Sangen vennen min ble minnet om å synge betydde svært mye for kona mi og meg da vi begynte tjenesten vår. Den handler om Guds trofasthet midt i livets skiftende luner.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør.» (1 Tess 5,11).
Det ligger ei stor kraft i det å oppmuntre hverandre. Etter telefonen fra min gode venn, kjente jeg meg oppbygget og styrket i kallet.
I Hebreerbrevet blir vi oppfordret til å oppmuntre hverandre hver dag slik at vi ikke faller fra troen: «Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.» (Hebr 3,13)
Det finnes også mange andre måter vi kan oppmuntre hverandre på. Ei god venninne av meg bakte ei kringle til en som hadde bursdag. En venn av meg, ble minnet om å dra over å hjelpe en som slet med å få huset ferdig.
Lista over hvordan vi kan oppmuntre hverandre på praktiske måter har ingen ende! Men felles for alle oppmuntringene er at de bygger oss opp og så peker de på ham som ga oss livet. Det er som Herren sier: «Jeg har ikke glemt deg! Jeg er med deg og sørger for deg!»
Det ligger stort kraft i oppmuntring. Så la oss be: «Herre, vis meg noen som jeg kan oppmuntre i dag!»
