Da Gud grep inn (4)
I denne miniserien med episoder der Gud grep inn, som jeg setter på trykk denne uken, tar jeg også med en hendelse om min eldste bror, Alf.
Min far vokste opp på Osterøy, og besøkte selvsagt heimen på Osterøy med familien sin etter han flyttet til Bergen. Denne hendelsen stammer fra en gang de var på besøk der mens Alf var liten, sannsynligvis bare rundt ett år gammel. Historien har jeg fra min mor, og det var Alf den handlet om. Ingen av mine andre søsken ble nevnt i denne sammenhengen. Det kan tyde på at min eldste søster ikke var født denne sommeren, som da må være før desember 1934.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det var i alle fall en varm og fin sommerdag. Min mor var inne, og Alf satt på trappen rett utenfor huset og lekte i sommeridyllen.
Plutselig ble idyllen brutt. Min mor plutselig ble fylt av en sterk uro. En uro hun ikke ble kvitt, og det var som om en stemme sa til henne: «Du må ta inn Alf!»
Rart og uforståelig, men så klart og tydelig at min mor ikke våget annet enn å handle. Hun sprang ut på trappen og fikk veslegutten innomhus. Det var på høy tid. Like etter dundret hingsten på gården over trappen, akkurat der hvor Alf hadde sittet. Den hadde slitt seg og sprang «villmann».
Jeg trenger vel ikke å si at min mor priste Gud for Hans nådige advarsel og påminnelse.
