Brønner
Brønner omtales ofte i Bibelen. «Brønnkapitlet» framfor andre er 1Mos 26. Her fortelles det om Isaks konflikt med filistrene. Det store tema var brønner. Da Isaks tjenere hadde gravd opp en brønn med friskt vann, sa filistrene «Vannet hører oss til!» (vers 20).
Flere ganger gravde filistrene igjen brønner som Isak hadde gravd opp. Dette gjaldt også gamle brønner fra Abrahams tid.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Brønnene fikk hvert sitt navn. En ble kalt «strid», en annen «fiendskap». Bak disse konfliktene lurer angsten. For uten vann dør vi jo!
Isak var klok. Han fant til slutt et sted der tjenerne gravde opp en ny brønn. «Den trettet de ikke om, og han kalte den Rehobot, og sa: Nå har Herren gjort vidt rom for oss …» (vers 22). Rehobot betyr «åpne steder». Isak så Guds finger i dette. En hverdagsvelsignelse midt i livets strev. Samme natt «bygde Isak et alter der, og påkalte Herrens navn» (vers 25).
Er det noe å lære av 1Mos 26?
Ja.
Naturressurser er Guds gaver for vårt jordiske liv. I dag vil jeg som Isak påkalle Herrens navn og be både for nasjonale og internasjonale myndigheter: At de får være Guds redskap til «Rehobot-brønner» i vår turbulente verden. «Brønner» som trygger både vår egen og andre folks fred og trygghet – så lenge denne verden skal bestå.
